Hør siste episode i vår podkastserie, der vi spør: Hva kan vi vite om fremtidens kraftmarked? 

Utviklingen

Her finner du mer informasjon om viktige milepæler for NorFlex-prosjektet og leveranser det til nå har hatt.

Klikk på "+"-tegnet for utfyllende informasjon om de enkelte punktene:

Market ready (2022)

I januar 2021 begynte Agder Energi Nett handelen med fleksibilitet fra alle aggregatorene. Fokuset ble lagt på testing av ulike markedsmekanismer og definisjon av roller og ansvar i verdikjeden. Målet var å avklare hva som skulle til av regulering, produktdesign, forretningsmodeller, dataformater og kommunikasjonsprotokoller for at de nye verdikjedene skulle bli effektive.

Det var også nødvendig å avdekke hva som var kritisk kompetanse for å lykkes med videre utvikling av lønnsomheten. NorFlex-prosjektet forblir en læringsarena som legger til rette for kompetanseheving i testing av software, hardware, markedsmodeller og forretningsmodeller i nye verdikjeder.

Gridtools og Flextools (2021)

Gridtools og Flextools fra Enfo er digitale verktøy som brukes av aktørene i verdikjeden. Disse ble først satt i bruk i forbindelse med åpningen av handel i januar 2021.

Gridtools brukes av nettselskapet for å identifisere flaskehalsområder i strømnettet. Verktøyet gir et bilde av forventet belastning i hver flaskehals og en oversikt over tilgjengelig fleksibilitet. Deretter publiserer nettselskapet mengden fleksibilitet de trenger og hvilke områder de trenger det fra, på markedsplassen NODES. Aktivering skjer automatisk gjennom hele verdikjeden.

Flextools brukes av noen av aggregatorene for å knytte fleksibilitetskilder opp mot ulike markeder, samt innsamling og lagring av data. Data fra fleksibilitetskilden samles inn hvert minutt. Høy tidsoppløsning på data er viktig for verifisering, avregning og oppgjør for de tjenester som trades. Det er også viktig for utviklingen av verdikjeden, både for kundens økosystem og markedsplassen NODES.

Flextools lager prognoser som viser hvilke forbruk som er planlagt for salgsbudet på NODES. I tillegg kalkulerer verktøyet hvor stort volum som kan selges til enhver tid og hvor lenge fleksibilitetskilden kan være utkoblet. Flextools gjør det mulig å overvåke og tilby fleksibiliteten tilgjengelig i strømnettet. Fleksibilitetskilder kombineres fra private husholdninger og bedriftskunder i forskjellige porteføljer. Den innsamlede dataen kan deretter brukes til å analysere forbruksmønstre.

Gridtools og Flextools bidrar til robotiseringen og automatiseringen av verdikjeden.

Handel: LongFlex- og ShortFlex-avtaler (2021)

I januar 2021 begynte den kommersielle handelen av fleksibilitet på markedsplassen NODES. Her er det mulig å inngå to ulike avtaler kalt LongFlex og ShortFlex. LongFlex-avtalen er en langsiktig tilgjengelighetsavtale hvor kunden binder seg til at fleksibilitetskilden, eller porteføljen deres av kilder, kan kobles ut automatisk når nettselskapet opplever at det er mangel på strøm. Med denne avtalen får kunden betalt avtalt pris når selve utkoblingen skjer. I tillegg får de kontinuerlig betalt for å ha kilden sin tilgjengelig for utkobling i timene kontrakten omfatter, selv om den ikke nødvendigvis kobles ut.

Slike avtaler skaper forutsigbarhet for nettselskapet og for kunden. På denne måten vet de alltid at de har et minstevolum tilgjengelig for utkobling når behovet skulle oppstå. Dersom det opprettes nok LongFlex-avtaler kan nettselskapet redusere og utsette kostbare investeringer på kraftlinjer. Dette vil igjen resultere i en lavere nettleie for sluttbrukeren. Fra kundens ståsted gir LongFlex-avtaler forutsigbarhet på inntektssiden.

Der Longflex er en avtale om tilgjengelighet for utkobling, er ShortFlex en avtale for fysisk utkobling. Her er likevel ikke fleksibilitetskilden bundet for utkobling på lang sikt. Kunden står dermed friere til å regulere når den skal kobles ut.

Ofte opplever nettselskapet at det på kort sikt blir mangel på kapasitet i deler av nettet. Dermed får de vanskeligheter med å forsyne kundene i det gitte området. Med ShortFlex avtaler matches nettselskapets kjøpsordre med aggregatorers salgsordre noen dager eller timer før selve utkoblingen. Etter utkoblingen går betalingen fra nettselskapet via NODES, som til slutt betaler kunden og aggregatoren.

Fleksibilitetsregister (2020)

I desember 2020 ble det gjennomført en ende-til-ende-test av fleksibilitetsregisteret. Registeret er en sentral database hvor alle fleksibilitetskildene i strømnettet står oppført. I første omgang ble følgende funksjoner lagt inn i registeret:

  • Registrering av fleksibilitetskilder (blant annet lokasjon, eier, referanse-ID, type kilde og effekten tilgjengelig for fleksibilitetshandel)
  • Innsamling av data for avregning og oppgjør i markedsplassen NODES (målerverdier)
  • Deling av data med relevante aktører i verdikjeden knyttet til avregning og oppgjør
  • Analyseverktøy for prognosering av tilgjengelig fleksibilitet fra den valgte kilden

I utgangspunktet er fleksibilitetsregisteret kun utviklet for NorFlex-prosjektet som en prototype, men databasen kan videreutvikles til bruk på en kommersiell plattform i fremtiden.

I retningslinjene fra EU’s Clean Energy Package (CEP) står det at alle lands transmisjon/distribusjon system operator (TSO/DSO) skal være ansvarlig for innsamling, lagring og utveksling av dataen som benyttes til balansering og flaskehalshåndtering i kraftsystemet.

Målet med et fleksibilitetsregister er altså å ha en database for å registrere og synliggjøre alle distribuerte fleksibilitetskilder for de relevante markedsaktørene i en sikker datainfrastruktur. I henhold til CEP omfatter fleksibilitetsregisteret all fleksibilitet knyttet til produksjon, lagring og utkobling.

Kraftsystemet står ovenfor en helt ny verdikjede knyttet til markedsbasert omsetning av fleksibilitet. En sentral verdiskaper her er ny regulering. Gjennom NorFlex-prosjektet blir vi i stand til å se hva som fungerer og hva som må forbedres for å opprettholde et effektivt fleksibilitetsregister.

Optimalisering av kraftsystemet er knyttet til monopolistiske aktiviteter.  Det vil derfor utarbeides nødvendige reguleringer som vil sette rammene for verdiskapingen i de nye verdikjedene. EU har likevel behov for erfaringer og anbefalinger fra demonstrasjonsprosjekter som NorFlex, før slike reguleringer kan utformes.

Proof of market (2020)

Andre halvdel av 2020 ble det som kalles ‘’proof of market’’ utført. Hensikten med ‘’proof of market’’ var å validere prosjektet som en gunstig forretningsidé. Målet ble derfor å demonstrere at det finnes et reelt marked for kjøp og salg av fleksibilitet.

En forenklet versjon av den digitale forretningsmodellen ble testet av potensielle kunder for å innhente data og designe den nye digitale verdikjeden. Det ble tydelig at kobling av digitale verktøy og digitale forretningsmodeller ville kreve utvikling av nye tjenester i NorFlex knyttet til integrasjon av ulike systemer, datadrevet analyser og simuleringer som grunnlag for prognosering.

Videre ble det kartlagt hvor stort marked prosjektet har, og hvilken vekst som kan forventes. Det ble gjennomført testhandel uten oppgjør.

Proof of concept (2020)

Første halvdel av 2020 ble det gjennomført konseptbevis, også kalt ”proof of concept”. Hensikten med ‘’proof of concept’’ var å demonstrere en teknisk og helhetlig integrasjon av hvordan NorFlex-konseptet fungerer i praksis. Det ble derfor utført ende-til-ende tester med alle involverte parter for å kontrollere at de ulike leddene i verdikjeden, fra kjøper til selger, fungerer godt sammen.

Sentrale digitale verktøy knyttet til innsamling og lagring av data fra selgerens fleksibilitetskilder, markedsplassen og system for kjøper ble utviklet og testet. Alle testene som ble utført var vellykkede, og prosjektet kunne dermed fortsette i sin utvikling.

Anskaffelsesprosessen (2019)

Anskaffelsen av aggregatorer for NorFlex begynte forsommeren 2019 da Agder Energi sendte ut en forespørsel om deltagelse i prosjektet. Med aggregatorer i denne sammenhengen mener man aktører som tilbyr fleksibilitet ved å identifisere fleksibilitetskilder, slik som varmekabler, elbilladere, el-kjeler og ventilasjon.

I september 2019 begynte evalueringen av de mottatte tilbudene. I denne perioden ble det gjort en samlet vurdering av de interesserte deltagerne, med hensyn til blant annet deres fremdriftsplan, teknologiske modenhet, tilgjengelige fleksibilitetskilder og generelle forståelse av oppgaven.

I begynnelsen av oktober samme år begynte forhandlingene med åtte tilbydere og Agder Energi. Denne anskaffelsesprosessen ble avsluttet med kontraktsigneringer med valgte aggregatorer.