Ny podkast fra Agder Energi: Energipolitikk i strømpriskrisetider 

TEMA: Høye strømpriser

Dagens strømpriser er unormalt høye, og på et nivå også vi i Agder Energi oppfatter som problematisk. Vi kan ikke styre strømprisen, men vi har vært tydelige på at politiske myndigheter må ta grep. Det gjelder både i denne akutte situasjonen og fremover.

Kristiansand sentrum.
Kristiansand sentrum.

Strømprisene har satt stadig nye rekorder i løpet av 2021. For hele året 2020 var gjennomsnittlig spotpris 11,6 øre per kilowattime. Det er den laveste årsprisen som noen gang har vært registrert på den nordiske kraftbørsen. Dermed blir også kontrasten til prisnivået i 2020 ekstra tydelig.

Til sammenligning var i 2019 den gjennomsnittlige spotprisen 38,7 øre/kWh, mens den i 2018 var på 41,5 øre/kWh.

Agder Energi mener at politiske myndigheter, kraftbransjen, industrien og forbrukerorganisasjonene bør gå sammen for å tenke nytt slik at prisproblematikken kan løses på en måte den enkelte innbygger og virksomhet kan leve med. Les mer om dette i saken «Grønt skifte, brun pris».

Vi har samlet en del vanlige spørsmål, og svar på disse, om strømprisene:

Spørsmål og svar om strømpriser

Hvorfor var prisene så lave i 2020?

De lave strømprisene skyldtes god tilgang på kraft i kombinasjon med lavere strømforbruk enn normalt. Svært mye regn og snø i fjellet ga solid fyllingsgrad i Norges vannmagasiner, som sammen med gode vindforhold på kontinentet ga  rekordhøy kraftproduksjon.

I tillegg var 2020 det varmeste året som noen gang er målt, dermed brukte vi mindre strøm til oppvarming.

Det var også begrenset kapasitet på kablene til våre naboland, noe som reduserte muligheten til å eksportere overskuddskraft. 

Hvorfor var prisene så høye i 2021?

Det er flere grunner til høye strømpriser, og prisene reflekterer summen av en rekke hendelser:

En kald vinter og vår førte til høyere forbruk av strøm til oppvarming.  

Uvanlig lite nedbør har gitt mindre vann til vannkraftproduksjon. Fyllingsgraden i kraftmagasinene er lavere enn normalt for årstiden. Høsten er en årstid der vannmagasinene tradisjonelt fylles, det skjedde ikke i 2021.

Lite vind til vindkraftverkene og høye priser på gass, kull og CO2-kvoter i Europa gir stor etterspørsel etter energi som har ført til høye strømpriser på kontinentet. Det smitter over på strømprisene her til lands fordi vi de kjøper strøm av oss.  

Hvordan blir prisene fremover?

Spotprisene nådde ekstremt høye nivåer de siste ukene i 2021, og nivået vil fremover ligge langt over det vi er vant til. 

Prisene frem i tid er alltid beheftet med usikkerhet, men lenger frem venter analytikere mer «normale» prisnivåer. NVE anslår i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse at den årlige kraftprisen i snitt vil ligge på 50 øre/kWh i 2040, noe som er en økning fra tilsvarende anslag året før. I et stadig mer væravhengig kraftsystem vil prisene svinge over og under dette som følge av nedbørsmengder, vindforhold, og temperaturer. Slik vi blant annet har sett i de to foregående årene.

Prognosene tilsier at de nordiske prisene fortsatt vil ligge et godt stykke lavere enn på kontinentet, slik at norske forbrukere og næringsliv vil ha lavere kostnader enn sammenlignbare land i Europa. Det gjør at Norge bevarer sin konkurransefordel i form av rimelig tilgang til fornybar kraft.

Tappet dere vannmagasinene for mye ned på sommeren?

I Agder Energi forvalter vi vannressursene på en best mulig måte basert på daglige oppdaterte fremtidsprognoser.  Normalt får vi veldig mye regn om høsten, og har vi da tappet for lite blir det flom for da har vi ikke plass til alt vannet som kommer.

Det å unngå flom er også en viktig del av vårt oppdrag. Når vi nå sitter med fasiten og har lite vann igjen, forvalter vi vannet med det formål at det ikke skal bli tomt. Det betyr også at prisen på det vannet vi har igjen blir høyere enn normalt.

Hvorfor er det så stor prisforskjell på strøm i Sør-Norge og Nord-Norge?

I Nord-Norge er det svenske, finske og norske kraftsystemet koblet godt sammen. Når det blåser mye og er stor vindkraftproduksjon i Sverige og Finland, blir prisene i Nord-Norge lavere.

Nå som vi har lite vann i magasinene i Sør-Norge mens det er mye produksjon nordpå og vi ikke har et godt nok strømnett mellom landsdelene, blir det prisforskjeller. Du kan lese mer om dette på Statnetts nettside

Hva mener Agder Energi bør/kan gjøres for å hindre at folk får økonomiske problemer?

Selve strømmen (kraftprisen) utgjør normalt rundt én tredel av kundens samlede regning, ved siden av nettleie og offentlige avgifter. Dersom politikerne er bekymret over høye kostnader for kundene, vil det være naturlig å se på nivået på de offentlige avgiftene, som elavgiften.

  • Elavgiften har økt de senere år, og utgjør nå 16,69 øre/kWh. I tråd med at regjeringen har signalisert kraftig økning i CO2-avgiften frem mot 2030, vil det være naturlig å kutte elavgiften samtidig.
  • Dette vil være den mest effektive måten å sørge for at elektrifiseringen ikke rammer sosialt skjevt. Vi mener et effektivt kraftmarked som det nordiske gir trygg kraftforsyning og god utnyttelse av kraftressursene, og vil advare mot mer direkte politiske forsøk på å regulere prisene i markedet. Det vil være ineffektivt og gå ut over verdiskapingen i den offentlige eide kraftbransjen.

Staten tar hvert år inn store beløp i form av elavgifter og moms på strøm. Nivået på elavgiften endrer seg ikke med kraftprisene, men momsinntektene er direkte relatert til kraftprisnivået. Staten har derfor store tilleggsinntekter når kraftprisen stiger.

Agder Energi mener derfor at man bør vurdere en lavere momssats på strøm. En redusert momssats vil understøtte det grønne skiftet og forsere overgangen til fossilfrie løsninger.

Hva kan LOS bidra med for at kundene skal kunne redusere strømregningene?

LOS er et datterselskap i Agder Energi-konsernet og er en av Norges største strømleverandører i privatmarkedet. LOS er opptatt av at kundene skal få rimeligst mulig strøm, og har forståelse for kundenes utfordringer med høye strømregninger.   

LOS utvikler nye tjenester som vil gi kunden bedre oversikt over hva strømmen går til slik at kunden i større grad kan påvirke eget forbruk og dermed også egen energikostnad. Dette er en digital løsning som gir deg full oversikt og kontroll over strømforbruket. En digital brikke monteres på strømmåleren og den registrerer og lagrer all informasjon om strømforbruket i sanntid. Dermed kan en styre mer av eget strømbruk mot tider på døgnet når strømpris og nettleie er rimeligst.

LOS tilbyr fastprisavtale på strøm, slik at du sikres en forutsigbar pris.

«Energilosen» gir deg mange gode strømsparetips og forklarer hvorfor prisene er høye nå.

Spørsmål og svar om sammenhengen mellom høye strømpriser og kraftkabler til utlandet:

Gjør ikke eksisterende og planlagte kabler til utlandet at prisene øker for vanlige forbrukere og næringsliv?

Kabler til utlandet er viktige både for å sikre forsyningssikkerheten i Norge, og for å bidra til verdiskaping av de norske kraftressursene, men de bidrar ikke til at vi får et kontinentalt prisnivå på strøm i Norge.  

Norge ligger an til å ha et overskudd av fornybar kraft i overskuelig framtid. I sin langsiktige kraftmarkedsanalyse forventer NVE en kraftbalanse på over 10 TWh i et normalår.  

Norge skal ha nok energi tilgjengelig også i de kalde og tørre årene. Norsk strømproduksjon kan variere kraftig fra år til år, og da er det viktig å innrette kraftsystemet slik at en også i år med lav nasjonal strømproduksjon har tilstrekkelig tilgang på strøm. I et norsk kraftsystem uten tilknytning til naboland ville vi hatt behov for langt flere kraftverk og magasiner enn det vi har i dag for å sikre tilgang på strøm i tørre år, alternativ måtte vi bygget ut andre typer kraftverk. 

Priseffekten av nye kabler er beskjeden og fører ikke til kontinentale strømpriser i Norge. 

Er strømprisen høy fordi dere eksporterer så mye av vannkraften til utlandet?

Nei. Norge har hatt kraftutveksling med andre land i mange tiår. Ifølge NVE har kraftutvekslingen bidratt til at strømprisene i Norge har vært lavere enn de ville ha vært uten kraftutveksling, fordi Norge har kunnet importere billig vindkraft. 

Kraftutveksling er også viktig for kraftforsyningssikkerheten, slik at Norge alltid har tilgang på kraft - selv i tørrår.

Kan Agder Energi velge å ikke eksportere kraft til utlandet?

Eksport og import avgjøres av markedet og kraften flyter til enhver tid (for hver time) mot det markedet med høyest pris på det tidspunktet. I Norge er det Statnett som har ansvar for å drifte forbindelsene til utlandet.  

Det norske kraftmarkedet har vært en del av det nordiske kraftmarkedet i flere tiår. Dette kraftmarkedet er nå en del av et europeisk kraftmarked, der kraftutveksling er avgjørende for vi skal klare omstillingen til et nullutslippssamfunn. Ifølge NVE har kraftutvekslingen bidratt til at strømprisene i Norge har vært lavere enn de ville ha vært uten kraftutveksling, fordi Norge har kunnet importere billig vindkraft. Kraften flyter begge veier. Kraftutveksling er også viktig for kraftforsyningssikkerheten, slik at Norge alltid har tilgang på kraft - selv i tørrår.  

Det er altså ikke slik at kraftprodusenter som Agder Energi selger kraft til utlandet. Norge er delt inn i fem forskjellige prisområder (NO1, NO2, NO3, NO4, NO5), og den enkelte kraftprodusent selger sin kraft i det området den blir produsert til den prisen som gjelder for det spesifikke området.  

På samme måte kjøper kraftforbrukene i det området den forbrukes, til prisen i det relevante området. For Agder Energis del betyr det at vi selger kraften vi produserer i prisområdet NO2 (Sør-Norge). 

 

Har vi behov for den forsyningssikkerheten kablene sies å gi oss?

Ja, noen ganger har vi flere tørrår på rad med lite nedbør. Da er vi 100 prosent avhengige av å kunne importere strøm fra utlandet for å forsyne Norge med strøm. Uten muligheter til import, kunne vi ha risikert strømrasjonering enkelte år.  

Betyr ikke strømkablene at vi må betale mer for strømmen?

Det stemmer i noen tilfeller, som i dagens situasjon der vi har lite vann i magasinene våre og strømprisene i Europa er høye. I andre situasjoner kan kablene føre til at strømprisen vår dempes, for eksempel når vi har kraftmangel mens det produseres for fullt I Europa. Da kan vi importere strøm derfra. 
 
En annen positiv effekt av utenlandskablene er at Norge tjener masse penger på å selge strøm til utlandet på dagtid når prisene der er høye og importere strøm om natten når prisene er lave. En god del av fortjenesten går til å bygge ut vårt eget strømnett. Det bidrar til at vi får lavere nettleie enn vi ellers ville hatt.

Mer informasjon: