Regulerbar vannkraft+laks=sant | Agder Energi

Regulerbar vannkraft+laks=sant

- I Mandalsvassdraget lever regulerbar vannkraft godt sammen med laks og laksefiske, sa Svein Haugland, fagsjef miljø i Agder Energi Vannkraft på CICEROs miljømaraton under Arendalsuka.

Svein Haugland holdt innlegg om laks og vannkraft under Arendalsuka nylig.

- Erfaring viser at det er mulig å produsere store mengder vannkraft, samtidig som laksebestanden utvikler seg positivt. Dette krever kunnskap om laksens bruk av vassdraget og kunnskap om drift av kraftanlegg. Gjennom tverrfaglig samarbeid med ledende forskningsmiljøer har vi kunnet utvikle kunnskapsbaserte løsninger til beste for begge samfunnsinteresser. Tiltak som er gjort i elva de siste årene har gitt gode resultater som har vakt betydelig interesse nasjonalt, sa Haugland.

I et regulerbart vassdrag vil vannføringen svinge med endringer i kraftproduksjonen. Typisk vil det være lav vannføring i sommerhalvåret når produksjonen er lav, og høyere vannføring i kalde perioder. Det er disse forholdene kraftprodusentene må ta hensyn til for å sikre oppgang av voksen laks, og lage gode oppvekstforhold for smolt.

Klimavinner
Regulerbar kraft er langt på vei en forutsetning for at andre fornybare energikilder som vind og sol kan tas i bruk. Sammenlignet med fossile alternativer som gass, olje og kull er norsk vannkraft en klar klimavinner blant regulerbare energiformer. Utslippet av CO2- ekvivalenter per produsert kilowattime fra fossile kilder er minst hundre ganger større enn fra vannkraften. Det viser blant annet livsløpsanalyser fra Eurelectric.

Utvidelser gir små miljøeffekter
I Mandalsvassdraget ble de store magasinene bygget før 1960. Nye dammer som bygges nå vil øke magasinkapasiteten øverst i vassdraget. Kombinert med et nytt aggregat på Skjerka kraftstasjon, øker muligheten for både og lagre og å produsere regulerbar kraft fra det samme anlegget.

- Fordi det dreier seg om utvidelse av eksisterende anlegg, tas det i liten grad i bruk nye arealer. Dermed unngår vi en av de største miljømessige utfordringene internasjonalt, nemlig beslaglegging av relativt store arealer. I et globalt perspektiv har store dammer mange steder gitt ødelagte leveområder med store negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, sa Haugland.

Gjenoppretter naturlig vannspeil
Elvekraftverkene Laudal og Bjelland nederst i Mandalsvassdraget ble bygget rundt 1980. Da var laksen utryddet i elva på grunn av sur nedbør. For å opprettholde et vannspeil i elva med lav minstevannføring, ble det bygget terskelbassenger. Etter at laksen ble reetablert i elva, viste det seg at slike basseng ikke var gunstige for laksen. Agder Energi har derfor nylig revet tersklene og gjort andre tiltak i elva. I kombinasjon med høyere minstevannføring, ligger forholdene nå mer til rette for naturlig vandring for laksen.

I Mandalselva fanges det nå årlig mellom 2 000 og 3 500 laks. Nylig ble det tatt en rekordlaks på 16 kilo på strekningen forbi Laudal.

Ny kunnskap skal gi mer kraft
I dag slippes det vann tilsvarende 30 GWh forbi Laudal kraftstasjon. Det tilsvarer årsforbruket i 1 500 eneboliger. De siste årene er det etablert mye kunnskap om hvordan vannføring forbi og gjennom elvekraftverkene påvirker laksen.  

- Vi håper at dette skal bidra til å fatte gode, kunnskapsbasert beslutninger som vil tilgodese laksen samtidig som vi på sikt kan bruke mer av vannet til kraftproduksjon, sa Haugland.

 

En lydhør forsamling, med leder for CICERO, Kristin Halvorsen på første rad.