Hør siste episode i vår podkastserie, der vi spør om hvor mye ny fornybar energipolitikk vi får med den nye regjeringen? 

Mer kraft og mer forbruk mot 2040

Verden vil jo huske 2020 som det året hvor vi plutselig ble kastet inn i en pandemi. Men vi som er opptatt av å følge kraftmarkedet og utviklingen der kommer til å snakke om året hvor det kom enormt mye snø, året hvor det aldri ble tørt, og året hvor vi fikk helt vanvittig lave priser.

Illustrasjonsfoto Agder Energi
Illustrasjonsfoto Agder Energi

 

Det sier Lars Erik Omland, avdelingsleder for markedsanalyse i Agder Energi. Han viser til merkedatoen i juli i år hvor norske strømpriser var negative for første gang og produsentene måtte betale for å levere strømmen ut på nettet.

- Det at man har fått så mye nedbør oppå all snøen som allerede lå i fjellet gjorde at vi allerede i oktober i år hadde høyere årsnedbør enn hele 2019. Så det er et spesielt år på mange måter, sier Ellen Skaansar, seniorrådgiver i Energiavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Utarbeider årlige kraftmarkedsanalyser

Siden 2016 har NVE utarbeidet årlige kraftmarkedsanalyser på oppdrag fra Olje- og Energidepartementet (OED). Analysene skal gi kunnskap om hvordan det norske kraftsystemet kan påvirkes av ulike utviklingstrekk, og gi et mulig utfallsrom for kraftpriser fremover under ulike forutsetninger. Årets analyse viser at den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge vil øke svakt fram mot 2040. De kortsiktige svingningene i kraftprisen vil likevel bli sterkere enn i dag, i takt med at andelen væravhengig kraftproduksjon øker.

- Jeg tror alle som lager langsiktige kraftanalyser vrir hodet sitt rundt for å finne svaret på hva det er som skal balansere systemet på lang sikt. Det er behov for mer fleksibilitet enn det som er tilgjengelig i dagens system, og andelen regulerbar kraft faller. Så det store spørsmålet er hva som skal løse den fleksibilitetsutfordringen det gir når man ønsker balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid, sier Skaansar.

Målet er et nullutslipps-samfunn

Som de fleste andre legger også NVE til grunn at det vil skje en dekarborisering av energisektoren i Europa. Omland støtter Skaansars vurdering.

- Her er NVE kanskje litt heldig her at de strekker sin analyse kun til 2040 og ikke helt til 2050? For Den europeiske union (EU) har mål om at i 2050 skal det være nullutslippssamfunn. Da må man på et eller annet vis bli kvitt alle utslipp, så et sted der ute må vi finne noe annet, som er en svært spennende utfordring å analysere.


For å lære mer om de lange linjene i kraftmarkedet, lytt til den nye episoden (under) av vår podkast Energi og teknologi,

 

Episode 5: Mer kraft og mer forbruk - et blikk i krystallkulen

Kraftmarkedene er i stor endring som en del av den klimadrevne omstillingen av økonomien, både i Norge og internasjonalt. Det å erstatte fossil energibruk med elektrisitet basert på fornybare kilder er et sentralt klimatiltak i Norge.

I denne episoden møter du Ellen Skaansar, seniorrådgiver i energiavdelingen i NVE og Lars Erik Omland, avdelingsleder for markedsanalyse i Agder Energi, som titter i krystallkulen og vurderer de lange linjene i kraftmarkedet i Norge og Europa.