I samarbeid med NIVA kartlegger Agder Energi laksesmoltens vandring og overlevelse fra Nidelva til havet og tilbake. Målet er å finne gode løsninger som ivaretar både fisken og kraftproduksjonen.

- Det er spennende å forske på hvordan Agder Energis aktivitet i elva påvirker smoltens atferd og overlevelse, og over tid kan endre populasjonens sammensetning, sier forsker Tormod Haraldstad i NIVA.

- Jeg fascineres av økologien til laks og sjøørret, hvorfor de vandrer og hvilke individer som overlever den strabasiøse ferden til havet og tilbake. Laksen lever i to svært forskjellige miljøer med store kontraster fra rennende ferskvann i elva, via brakkvann og ut til beiteområdene på det åpne havet, sier Tormod Haraldstad, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

For tiden arbeider han med doktorgraden sin hvor han forsker på fiskevandringer ved kraftverkene i Nidelva.

Hele laksens livsløp
Haraldstad har lang erfaring med planlegging og gjennomføring av fiskeøkologiske studier i felt. Feltarbeidet, som inkluderer fangst og merking av fisk, gjøres ved Rygene kraftstasjon.

- Hensikten med arbeidet er å forstå hvordan fisken vandrer og klarer seg gjennom eller forbi Evenstad og Rygene kraftstasjon, hvor mange som kommer seg ut til havet og hvor mange som kommer tilbake som gytelaks noen år senere. Hvor mange smolt som hvert år vander ut av ei elv er viktig å vite når en skal forstå hvor mye laks som kan produseres, hva som begrenser denne produksjonen og hvilke tiltak som kan settes i verk for å øke lakseproduksjonen, sier Haraldstad.

De siste årene har Agder Energi gjennomført flere tiltak for å bedre forholdene for laksen i Nidelva.

- Det er viktig at vi får tilgang på presis kunnskap om fiskevandring slik at vi kan iverksette treffsikre tiltak i vassdragene, sier Svein Haugland, fagansvarlig Miljø i Agder Energi Vannkraft.

Tidligere er det blant annet etablert fiskesperre på utløpet av Rykene kraftstasjon for å hindre at fisken går inn i tunnelen. I tillegg er to av tersklene på strekningen mellom Helle og Rykene fjernet, og da ble det også lagt ut gytegrus for å bedre gytemulighetene for laks.

5.000 fisk gir store mengder data
Ved å merke smolten med et individmerke er det mulig å registrere fisken når den kommer tilbake fra havet. Det gir verdifull informasjon om laksens vandring og overlevelse.

- Dette individmerke (passiv integratet transponder) kan sammenlignes med en bombrikke i bilen. På samme måte som bilen registreres når man passerer bomstasjonen, vil både smolten og den voksne fisken registreres på flere antenner plassert i ulike deler av elva forklarer forskeren. De siste årene har Agder Energi og NIVA merket, veid og målt 5.000 fisk.

- Da er det artig å se at den laksen vi merket som 13-14 cm smolt kommer tilbake som gytelaks og registreres i antenna på vei mot de samme områdene den selv vokste opp, sier Haugland.