Utfordringer | Agder Energi

Utfordringer for offentlige energiselskap

Vi står overfor store endringer i vår bransje. Endringer på flere nivåer. Stadig økende digitalisering og økt konkurranse stiller nye krav til oss. Vi må hele tiden bli mer effektive og innovative for å møte denne utviklingen.

Illustrasjon.

Publisert av Unni Farestveit. 23. januar 2015 i:

Norge er et langstrakt land med bare 5 millioner innbyggere. I Norge er det 335 energiselskaper og de fleste av dem er relativt små. Blant de 335 er det ni som er av en viss størrelse. Total produksjon i Norge er 146 terrawatt timer (TWh) pr år. 98 % av denne produksjonen er vannkraft.

Vi produserer mer enn vi forbruker selv.


Vi produserer mer kraft enn vi forbruker i Norge, og vi kan derfor eksportere kraft. Det norske kraftforbruket er fordelt på industri (46%), husholdninger (30%) og næring (21%). Vårt forbruk av energi er i hovedsak basert på  elektrisitet. Det utgjør nesten dobbelt så mye som Sverige og tre ganger så mye som Danmark og Tyskland.

Energipolitikken i Europa påvirkes av tre drivere:
Europa er på vei mot et lavutslippssamfunn, og EU har satt mål om 80% reduksjon av klimagassutslipp innen 2050. I år 2030 er målet en reduksjon av klimagassutslipp 40%. Målet i år, 2015, er å få en global klimaavtale i Paris.

Den andre driveren er den økonomiske usikkerheten som har vært etter finanskrisen. Veksten i Europa lar vente på seg. Målet er lave energipriser for å styrke EU' s konkurranseevne

Den tredje driveren er uroen mellom Russland og Ukraina som skaper usikkerhet. Europa har som mål og redusere importavhengigheten av russisk energileveranse. Dette påvirker også energisituasjonen i Norge, spesielt gjelder det gassleveransene våre til Europa men også med tanke på elektrisitet.

Vi har sett konsekvensene av at Tyskland har besluttet å stenge ned atomkraftverkene sine i 2022 og erstatte dem med fornybar energi. Store energi- og gasselskaper som E-ON og RWE har måttet nedskrive verdiene på selskapene sine med enorme summer, og det har påført dem store tap.

Spørsmålet vi må stille oss er om det samme kan skje i Norge?

Vi står overfor en stor endring i vår bransje. Endringer på flere nivåer. Stadig økende digitalisering og større konkurranse stiller nye krav til oss. Vi må bli mer effektive og innovative for å møte denne utviklingen.

Grønne sertifikater.


I 2012 ble Norge og Sverige enige om et marked for grønne elsertifikater.
Målet med ordningen er å øke produksjonen av fornybar kraft med 26,4 TWh i Norge og Sverige innen 2020. Ordningen virker slik at produsentene får en ekstrainntekt ved bygging av nye anlegg, og forbrukerne må betale en ekstra avgift frem til 2035. Dette fører til utfordringer for oss som kraftprodusenter

For det første så krever det store investeringer. Investeringene vil øke fra 34 milliarder kroner i tiåret 1992 til 2000, til 166 milliarder kroner i perioden 2012 til 2020. Dette er utfordrende både på kapitalsiden men også i forhold til teknologi, kompetanse og ressurser.

Vi produserer mer enn vi forbruker selv.

Den andre utfordringen er økt produksjon av kraft.

Vi produserer allerede i dag mer kraft enn vi forbruker, og dette energioverskuddet fortsetter å øke frem mot 2020. Vi regner med at overskuddet kommer til å bli mellom 20-50 TWh for hele Norden.

Alle vet at når tilbudet er større enn etterspørselen så synker prisene, og synkende priser er en stor utfordring når investeringsbehovet øker i samme periode. Dette er en trend vi ser i offshoresektoren. Konsekvensene av synkende oljepriser påvirker lønnsomheten i nye prosjekter. Dette er en utfordrende og krevende situasjon for energibransjen i Norge akkurat nå.

Løsningen ligger i mellomlandsforbindelser eller kabler.

I Norge forbruker vi like mye fossil energi som fornybar energi. Det er spesielt transportsektoren som bruker fossilt drivstoff, og for å bidra til å redusere dette har norske myndigheter fjernet avgiftene på elbiler. Det har ført til at innkjøpsprisen på elbiler er halvert og medfører at bilavgiftene er like store som importprisen. For elbilder er det gratis parkering, ingen bompengeavgift eller andre avgifter, og elbildene kan kjøre i kollektivfelt.

Målet var å selge 10 000 biler innen 2014, men det er solgt dobbelt så mange. Elbiler utgjør likevel kun 2 % av bilparken i Norge i dag, og det er langt frem til målet om 80 % elbiler i Norge innen 2030.

For å redusere forbruket av fossil energi og samtidig øke forbruket av fornybar energi bør vi bidra sterkere til en elektrifisering av den norske offshore sektoren. Oljeplattformene i Nordsjøen bør ta i bruk elektrisitet for å få ned klimagass utslippene. Dette debatteres det mye om mellom politikere, oljeselskap og miljøorganisasjoner.

Energiwende


Etter Kina og USA er Tyskland det landet i verden som investerer mest i fornybar energi. I fjor brukte Tyskland 23 milliarder dollar på fornybarinvesteringer, og innen 2030 er målet at man skal bruke hele 103 milliarder euro. Dette kalles energiwende i Tyskland. Energiwende er begrepet for overgangen fra fossil til fornybar energi.  Det skal bygges sol- og vindkraftanlegg samtidig som atomkraftverkene skal avvikles.

I 2014 har Tyskland installert 70 GW fornybart og frbruket deres er 85 GW. Mesteparten av den fornybare energien i Tyskland kommer fra sol og vind. Dette medfører en utfordring når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser. Da vil Tyskland trenge energi fra andre kilder, eller de må ha mulighet til å lagre strømmen til senere bruk.

Paradokset er at Norge produserer mer fornybar energi enn vi trenger selv og løsningen ligger i mellomlandsforbindelser eller kabler. Norsk vannkraft er fleksibel slik at vannet kan lagres og brukes til å produsere energi ved behov.

Løsningen ligger i mellomlandsforbindelser eller kabler.


I dag er det fem eksisterende kabler mellom Norge og kontinentet. En kabel til Nederland og fire til Danmark. Danmark har mye vindproduksjon og nyter godt av kraftforsyning fra Norge når det ikke blåser. Norge jobber sammen med tyske myndigheter for å få på plass en kabel til Tyskland. Den skal etter planen være klar i 2020. Det skal også bygges en kabel til England som skal være klar i 2018.

Med økt utveksling av kraft mellom landene i Europa kan vi sammen bidra til både bedre klima, sikker energiforsyning og økt konkurransekraft!

Kommentarer:

comments powered by Disqus