Store verdier i norsk vannkraft | Agder Energi

Store verdier i norsk kraft

Det viktigste ved energimeldingen er den politiske erkjennelsen av at kraftbransjen er en selvstendig verdiskaper, ikke bare en støttefunksjon til kraftintensiv industri. Det har noen konsekvenser.

Illustrasjonsfoto Skjerkevann. Foto: Anders Martinsen

Publisert av Tom Nysted. 27. april 2016 i:

 «Fornybarnæringen i Norge i seg selv utgjør en viktig verdiskaper», heter det i det innledende sammendraget. Dette utdypes i kapittelet om energisektorens rolle i norsk økonomi. Der slås det fast at «energisektoren i Fastlands-Norge utgjør en viktig del av verdiskapingen i norsk økonomi. Sektoren skaper i seg selv store verdier (…..) Kraftsektoren bidrar også direkte med store verdier til fellesskapet gjennom inntekter, skatter og avgifter».

Dette har ikke vært en selvfølge i norsk politisk debatt om energisektoren. Fordi energisektoren også legger grunnlag for verdiskaping i andre deler av økonomien, har man i deler av industrien, i fagbevegelsen og på venstresiden i politikken ment at kraftbransjens primære oppgave er å levere billig strøm til industrien. Man har redusert kraftbransjen til en innsatsfaktor for annen industri, også til industri som har langt lavere brutto verdiskaping enn kraftbransjen.

Leif Sande i fagforbundet Industri Energi er en illustrasjon på denne holdningen. I en kommentar til at olje- og energiminister Tord Lien ønsket å fjerne subsidier som bringer kraftprisene ned, sa han i DN 15 april at «det er feil å jobbe for høyere norske vannkraftverdier. Det er bare et penere ord for høyere norske strømpriser», sa Sande som mente «regjeringen heller burde jobbe for kraftoverflod og lavere priser, til glede for kraftkrevende industri og vanlige folk».

Sande er ikke opptatt av de nærmere 20 000 menneskene som jobber i kraftnæringen, heller ikke av de verdiene næringen tilfører samfunnet og kraftprodusentenes eiere, der 90 prosent er kommuner, fylker og staten. Det stopper aldri å forundre meg at enkelte fagforeningsfolk synes at en næring som så til de grader skaper arbeidsplasser og verdier til offentlige eiere, prioriterer private aksjonærer på bekostning av fellesskapet.

Vi i kraftbransjen er opptatt både av kraftbransjen og kraftintensiv industri. Norsk kraftintensiv industri har allerede de laveste strømprisene i Europa, og vi arbeider tett med denne industrien både for å få til gode, langsiktige kraftavtaler og for politiske løsninger som gjør det mulig for kraftintensive selskaper med egen kraftproduksjon å løse sine hjemfallsutfordringer gjennom medeierskap i vannkraftverk. Dette er varslet i meldingen, og et forslag om endring av industrikonsesjonsloven er i prosess.

Å erkjenne at kraftbransjen er en viktig, selvstendig verdiskaper har noen konsekvenser. Kraftselskapene må ha tilstrekkelig lønnsomhet dersom de skal skape arbeidsplasser, tilføre eierne verdier og ha evne til å investere i en utvikling av kraftsystemet i tråd med samfunnets behov. Derfor varsler statsråden at det ikke blir noen ytterligere subsidier av ny fornybarutbygging etter 2021, når de «grønne sertifikatene» ikke skal forlenges. Det er bra, fordi dette regimet har bidratt til ubalanse og et dramatisk prisfall.

Åpningen for at kraftintensiv industri kan bli medeiere i vannkraftselskaper og ta ut utbytte i form av kraft vil, sammen med kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille i alle selskap som har produksjon og nett, bidra til restrukturering og mer effektiv produksjon i bransjen. Åpningen for andre aktører enn Statnett som eiere av mellomlandskabler vil over tid bidra til bedre lønnsomhet og et større klimabidrag fra Norge til Europa.

Det er også viktig at meldingen peker på betydningen av å øke kapasiteten og effekten i eksisterende produksjon. Vi trenger ikke først og fremst et økt volum terrawatt timer i fornybarnæringen, slik de «grønne sertifikatene» har som mål. Vi trenger særlig å øke effekten og  evnen til å levere fleksibel kraft. Det blir en av de største utfordringene framover for produksjonen og for distribusjonen i nettet. Dels fordi vi står overfor en teknologisk utvikling – elbiler, induksjonsovner, direktevarmere og annet – som krever et mer fleksibelt system, og dels fordi vi i økende grad vil måtte understøtte vindkraft og solkraft, som ikke kan lagres og som trenger vannkraft som støtte når solen ikke skinner og vinden ikke blåser.

Det er 17 år siden vi sist så en energimelding. Det bør ikke gå 17 år til neste. Den teknologiske utviklingen er uoversiktlig, i likhet med utviklingen av politiske og regulatoriske forhold i Europa. Og alt er påvirket av en overskyggende, global klimaproblematikk. Men la oss nå i første omgang ta fatt på arbeidet med å virkeliggjøre de programmer denne meldingen åpner for.

 

Kommentarer:

comments powered by Disqus