Vannkraften vil råde grunnen | Agder Energi

Vannkraften vil råde grunnen

Vil dagens kraftselskap bli utfordret av digitalisering, av sol, vind, batterier og desentral produksjon?

Konsernsjef Tom Nysted holder sitt innlegg under Agder Energi-konferansen 30. mai 2016.

Publisert av Tom Nysted. 6. juni 2016 i: Vannkraft Fornybar endring Disrupsjon

Det er et trekk ved oss mennesker at vi oppfatter de endringene som skjer foran øynene våre, som de største og viktigste endringene verden noen gang har sett. Det som skjedde før vår egen tid, tar vi for gitt.

I dag har store endringer som følger av teknologisk innovasjon til og med fått sitt eget begrep: disrupsjon. Endringene vi nå er oppe i er så kraftfulle, mener man, at de vil rive bransjer i filler, oppløse store selskaper, revolusjonere måten vi arbeider på.

Det er helt sikkert riktig. Men det er ikke noe nytt.

 

Hva med produksjon av elektrisitet? Vil dagens kraftselskap bli utfordret av digitalisering, av sol, vind, batterier og desentral produksjon?

La oss først se på Norge.

Den norske vannkraftproduksjonen er enestående, også i en global sammenheng.

Vi nordmenn utgjør mindre enn en promille av verdens befolkning. Men vi er verdens sjette største vannkraftprodusent, også målt i absolutte tall.

Mellom 96 og 98 prosent av vår elektrisitet produseres hvert år med vannkraft. Ingen land i verden kan vise til noe lignende.

I Europa er vi den nest største vannkraftprodusenten, om vi regner Russland som Europa. Vi har 50 prosent av Europas magasinkapasitet og om lag 25 prosent av Europas vannkraftproduksjon, Russland medregnet.

Gjennom mange år er det norske vannkraftsystemet blitt usedvanlig robust.

Det består av:

  • 1510 vannkraftverk, med stort og smått 
  • 1200 demninger knyttet til kraftproduksjon 
  • 330 000 kilometer med kraftnett – en lengde som tilsvarer åtte ganger rundt jorda.

Vi har dessuten Europas billigste elektrisitet og et økende overskudd av energi.

Dette imponerende produksjonssystemet vil selvsagt også bli påvirket av digitaliseringen. Arbeidsprosessene vil endre seg. Drift og vedlikehold vil i økende grad bli preget av mye raskere respons og reaksjonsevne, kulturer og systemer basert på sannsynlighet vil bli erstattet av kulturer preget av virksomhet i sanntid. Mye av det som i dag styres og driftes av mennesker, vil bli erstattet av digitale løsninger.

Men dette utfordrer i seg selv ikke vannkraftsystemet, det forbedrer og gjør det mer effektivt.

Hva med sol, vind, batterier og desentral produksjon?

Det finnes dem som mener at norsk vannkraft i lengden bare vil ha en rolle som balansekraft for et energisystem der sol, vind og batterier står for den løpende leveransen av elektrisitet, i hvert fall til husholdninger, offentlig virksomhet og servicenæringen.

Teorien er at folk flest og næringslivet utenom kraftintensiv industri, etter hvert vil gå over til desentral produksjon ved hjelp av sol og vind, og at batterier også vil gjøre mange uavhengige av nettet. Om det skjer vil markedet for vannkraft i Norge bli mindre.

Men jeg kan ikke tenke meg at dette i overskuelig fremtid vil skje i et omfang som utfordrer vannkraften i Norge.

 

Det er selvsagt ingen tvil om at sol, vind og batterier vil ha en rolle også i Norge, men jeg tror det vil være i relativt lite omfang. Innslaget i dag er beskjedent: Andelen vindkraft står for vel 1.5 prosent av den norske kraftproduksjonen. Når Fosen er på plass i 2020 vil denne andelen øke til opp mot 5 prosent.

Solenergi er knapt registrerbart i norsk energiproduksjon.

Men en del aktører i vår bransje har ment at særlig næringslivet vil gå i spissen for egen, desentral strømproduksjon, som for eksempel IKEA og ASKO.

For å lodde stemningen fikk vi Norstat til å gjennomføre en undersøkelse, som omfatter vel 90 bedrifter med eierskap eller kontroll over egne bygninger. Vi spurte om de hadde planer om å bli selvforsynt med elektrisitet, med IKEA og ASKO som forbilder.

Svarene viste at veldig, veldig få i næringslivet har en slik ambisjon i dag. Undersøkelsen viste at bare 2 prosent av bedriftene kunne tenke seg det. 90 prosent svarte nei, og 8 prosent hadde ikke vurdert det.

To begrunnelser gikk igjen blant mange av dem som svarte nei:
Den ene var at strømproduksjon lå helt utenfor kjernevirksomheten. Den andre var at man ikke kunne konkurrere med kraftbransjen på pris. Næringslivet vurderer ut ifra en bedriftsøkonomisk tilnærming.

Hva så med privatkundene? En befolkningsundersøkelse vi gjorde ga et helt annet resultat: Hele 28 prosent av respondentene kunne tenke seg et selvforsynt, strømproduserende plusshus som også kunne selge strøm. Det er et stort tall, og kunne i prinsippet omfatte vel 600 000 husstander og dermed en tredel av norske strømleveranser til husholdningene. Begrunnelsen de fleste oppgir for å satse på plusshus er miljøengasjement, ikke økonomi.

Jeg er ikke i tvil om at et økende antall husholdninger over tid vil ta i bruk solceller, særlig når teknologien blir mer effektiv. Men nok engang et par realiteter:

Merkostnaden ved å bygge et nytt plusshus er så vidt store at du kan kjøpe ren, fornybar strøm av LOS i nærmere 100 år.

Og antall registrerte plusskunder hos Hafslund er per utgangen av fjoråret 114 av 683 000. I Agder Energi Nett har vi i skrivende stund 17 plusskunder – av totalt nesten 190 000 nettkunder.

Det er tre årsaker til at vind, sol og batterier ikke vil bli et vesentlig innslag i Norge, kun et supplement:

  • Den ene årsaken er at det ikke er noe klimamotiv for å erstatte vannkraft med vind eller sol. Og selve vannkraftsystemet kan utvikles til å levere mer, både i volum og effekt, når behovet øker.

Den andre årsaken er at det for de fleste vil være vesentlig dyrere å satse på vind, sol og batterier enn å holde på vannkraftleveransene, i hvert fall så lenge vannkraften er så billig som nå.

 

  • Den tredje årsaken er at Norge allerede har en suveren batterikapasitet – i vannkraftmagasinene.

Derfor vil desentral energiproduksjon fra sol og vind i Norge i overskuelig fremtid først og fremst være for spesielt interesserte og spesielt engasjerte.

Det er likevel ingen grunn til å henge med hodet over at en ren, fornybar kraftproduksjon vi har betydelige mengder av ikke vil bli erstattet av en annen ren, fornybar kraftproduksjon.

Kommentarer:

comments powered by Disqus