Tre øre fra katastrofen | Agder Energi

Tre øre fra katastrofen

En investor, en tankesmie på venstresiden og et LO-forbund har funnet hverandre i frykten for krafteksport.

Publisert av Tom Nysted. 30. oktober 2014 i: Fornybar Klima Energi

Investoren Øystein Stray Spetalen, Leif Sande i LO Industri Energi og Magnus Marsdal i venstresidens tankesmie Manifest har fått et akutt anfall av angst. Det er ikke småtteri som skremmer dem: Norges fremtid står på spill.

Årsaken er de to undersjøiske strømkablene som Statnett planlegger mellom Norge, Tyskland og Storbritannia. Trekløveret hevder at disse vil bidra til å avindustrialisere Norge og true grunnlaget for vår levestandard. Den sentrale argumentasjonen deres er at billig strøm er avgjørende for kraftintensiv industri i Norge. Kablene vil medføre at Norge får europeiske strømpriser. Det vil gjøre det umulig å opprettholde kraftintensiv industri, som e

r grunnlaget for vår velstand, hevder de tre. De hevder også at vi ikke trenger kablene fordi forsyningssikkerheten i Norge er god nok, og de er indignerte over at industrien og forbrukerne vil tape på dette, mens kraftselskapene vil tjene på det.

Norges fremtid står på spill.


 Jeg skal komme tilbake til prisproblematikken, men jeg må tilstå at jeg ikke forstår hvordan en priseffekt som i verste fall kan bli på tre-fire øre per kWh om ti år skal ta knekken på Norge. Mer interessant er at de tre har demonstrert at de har en fullstendig endimensjonal tilnærming til kraftindustrien, og at de hverken forstår kraftbransjens ulike samfunnsroller eller dens utfordringer.  Om vi skreller av retorikken er trekløverets grunnsyn at norsk kraftproduksjon er en samfunnstjeneste der det eneste målet er å understøtte kraftintensiv industri med en subsidiert innsatsfaktor. I en slik virkelighetsforståelse blir kraftproduksjonens egen lønnsomhet irrelevant.


La meg likevel forsøke å forklare hvorfor kraftbransjen må være lønnsom.
Kraftselskapenes oppgave er å forsyne samfunnet med strøm til overkommelige priser og å utvikle kraftsystemet i tråd med samfunnets behov.  For å etterleve dette er investeringsbehovet for kraftselskapene bare i Sør-Norge anslått til opp mot 150 milliarder kroner frem mot 2020. Disse beløpene bevilges ikke over statsbudsjettet, de må genereres gjennom kraftselskapenes virksomhet.  Om vi ikke har lønnsomhet, er vi ikke istand til å investere og følgelig ikke istand til å videreutvikle kraftsystemet - heller ikke til fordel for kraftintensiv industri. Løsningen på det er gode, langsiktige avtaler for industrikraft, ikke å fjerne lønnsomheten i kraftbransjen.
Den andre årsaken til at vi må drive lønnsomt, er at kraftbransjen er blant Fastlands-Norges største verdiskapere. Analyser fra Thema Consulting Group viser at verdiskapingen fra produksjon, overføring, distribusjon og salg av fornybar elektrisk kraft i Norge utgjør litt over tre prosent av Fastlands-Norges verdiskaping.

Vi vil fortsatt levere Europas billigste energi.

 Det sier seg selv at dette er en verdiskaping som det er sentralt å opprettholde, både for samfunnet og for de 15.000 ansatte i kraftbransjen. Og det viser samtidig hvor meningsløst det er å behandle kraftbransjen utelukkende som en innsatsfaktor for annen industri.


Hva truer lønnsomheten i kraftbransjen? Enkelt sagt er det at vi på den ene siden står foran store investeringer som vi ikke kan unngå, samtidig som prisene faller. Det er ulike årsaker til at prisene faller, men en særlig utfordring i Norge er at svak utvekslingskapasitet med omverdenen og økende energiproduksjon skaper et innlåst kraftoverskudd. De to mellomlandskablene Statnett nå har fått konsesjon på, vil bidra til å lette situasjonen noe, fordi vi kan få ut en del energioverskudd når det er mulig. Dette er en forutsetning for en lønnsom kraftbransje.


Samtidig kan vi få inn nok strøm når vi fra tid til annen ikke kan produsere nok selv. Det mest forbausende er at kabelkritikerne hevder at norsk forsyningssikkerhet er god nok. I min ledergruppe har vi flere ganger de siste åtte årene måttet forberede stengning av kraftverk og rasjonering til industrien fordi forsyningssikkerheten var truet av tørre år, iskalde vintre og utilstrekkelig utvekslingskapasitet med utlandet.


For samfunnet handler mellomlandskabler først og fremst om forsyningssikkerhet og om klimavennlig energi. Samtidig vil de bidra til større prisstabilitet. Hva de vil ha å si for prisnivået, finnes ingen fasit på i dag, fordi det er en lang rekke andre faktorer som påvirker energiprisene. Men ikke i noen analyse av dette, havner vi på de «europeiske prisene» som trekløveret skremmer med.

Vi vil fortsatt levere Europas billigste energi.

 

Tom Nysted i Dagens Næringsliv 30.10.2014


Investor Øystein Stray Spetalen, leder av LO-forbundet Industri Energi Leif Sande og Magnus Engen Marsdal, utreder i Manifest senter for samfunnsanalyse, har sammen gått hardt ut mot krafteksport.

Kommentarer:

comments powered by Disqus