Statoil er bedre enn Tesla | Agder Energi

Statoil er viktigere enn Tesla

Det er mye viktigere for en global klimaløsning at store petroleumsselskaper også satser på fornybar energi og utslippsreduksjon, enn at noen tusen nordmenn, nederlendere og amerikanere kjører elbiler eller sykler til jobben.

Illustrasjon

Publisert av Tom Nysted. 16. oktober 2015 i:

Det er mye viktigere for en global klimaløsning at store petroleumsselskaper også satser på fornybar energi og utslippsreduksjon, enn at noen tusen nordmenn, nederlendere og amerikanere kjører elbiler eller sykler til jobben. Derfor er det dumt når kjeftesmellene i klima- og miljøbevegelsen går løs på Eldar Sætre fordi han annonserer at Statoil skal bli verdensledende innen klimavennlige løsninger.

 Norge er blitt en slags klimapolitisk boble, der aktivister, politikere og teknologioptimister boltrer seg med løsninger som få andre land kan tillate seg. Grunnen til det er at vi på den ene siden er velsignet med at vår innenlandske energiproduksjon alt i utgangspunktet bygger på ren vannkraft, så et grønt skifte krever ikke så mye. Og på den andre siden at vi har så god råd på grunn av petroleumsvirksomheten at vi kan subsidiere klimatiltak med milliardbeløp hvert år.

 Veldig få land er i denne situasjonen. Tyskland, der begrepet Energiewende – det såkalte grønne skiftet – ble født, og som satser på en massiv utbygging av vind- og solenergi, står i en helt annen virkelighet enn vår. I Norge hyller vi med god grunn den tyske storsatsingen på fornybar energi. Men noen trekk illustrerer hvor krevende dette er når man ikke har ubegrenset tilgang på vannkraft, slik vi har det: Energiproduksjonen fra steinkull i Tyskland har faktisk økt med 2 prosent de siste årene og brunkullproduksjonen, som i et klimaperspektiv er den verste, har økt med hele 7 prosent, også på grunn av krafteksport til Frankrike. Tyske energimyndigheter anslår at landet helt fram til 2050 vil få to tredeler av balansekraften for vind- og solenergi fra kull- og gasskraftverk.

 Elbiler, som har høy oppmerksomhet i norsk klimadebatt, er en annen illustrasjon på en særnorsk situasjon som det er vanskelig å se kan ha stor global betydning for klimaet. Jeg er begeistret for min egen elbil, ikke minst fordi jeg vet at den lades med elektrisitet fra ren, fornybar vannkraft. I Norge kan elbiler alt nå bidra mye til å redusere utslippene fra veitransporten. Men i de fleste andre land vil elektrisiteten stamme fra kull, olje og gass – eller atomkraft. Utslippene fra kjøringen blir mindre, men ikke utslippene fra produksjonen. 40 prosent av den globale energiproduksjon kommer fortsatt fra klimaverstingen kull, og det er anslått at denne andelen vil beholdes eller øke i hvert fall fram mot 2030.

Et annet spørsmål er om det overhodet er mulig å globalisere bruk av elbiler, slik enkelte synes å tro i Norge. Tesla selger noen ti-tusener av biler i noen få velbergede land, som Norge, Nederland og USA. Man skal være bra naiv for å tro at elbiler kan bli et dominerende eller vesentlig innslag i bilparken i en verden som har langt mer graverende, akutte og smertefulle problemstillinger å ta seg av enn å redusere utslipp fra persontransporten, for å si det slik.

 Norge kan bidra til det grønne skiftet i Europa. Vannkraften kan bidra med balansekraft til vind- og solenergi i Danmark, Tyskland og Storbritannia om vi får flere utvekslingskabler på plass. Norsk naturgass, som også er mer klimavennlig enn kull, vil fortsatt være viktig.  Men sannsynligvis er det enda viktigere at gigantene blant verdens energileverandører justerer seg i to retninger – satsing på fornybar energi og en mer klimavennlig produksjon av fossile ressurser.  To av de største europeiske energiselskapene, E.ON  og RWE, er i ferd med å justere seg. Det siste har solgt seg helt ut av olje- og gassproduksjon, det første har startet prosessen for å gjøre det. Begge satser kraftig på fornybar energi.

 Samtidig er begge fortsatt involvert i utvinning og elproduksjon fra kull, herunder brunkull. RWE har de største brunkullreservene i Europa, og utvinner 100 millioner tonn hvert år fra sine dagbrudd. Det kan man mislike, men det er en del av fundamentet for Tyskland som en ledende industrinasjon og velstandsutvikler i Europa. Derfor er det sentralt for klimasaken at selskaper som E.ON og RWE programfester, investerer i og realiserer utslippsreduksjoner i kullproduksjonen.

 Uten de store energiselskapene på laget, vil lite skje. Derfor er det grunn til å feire, ikke kritisere, Eldar Sætre og Statoil når marsjordren er å satse både på å øke produksjonen av fornybar energi og å produsere olje og gass på en mer klimavennlig måte. At Statoil vil øke sin satsing på fornybar energi, kan innebære en tilgang på teknologisk kunnskap, forretningsmessig kompetanse og investeringskapital som virkelig kan løfte fornybarsektoren videre. At Statoil vil prioritere en mer klimavennlig måte å produsere olje og gass på, er også nødvendig. Alle hovedstrømninger i norsk politikk vil at vi skal utvinne og kommersialisere de petroleumsressursene vi rår over – og de vi ennå kan finne, for eksempel i Barentshavet. Dette vil skje. Men det bør skje på en så klimavennlig måte som mulig.   

 

Vi trenger med andre ord mer et klimabevisst Statoil mer enn vi trenger Elon Musk.

 

 

Kommentarer:

comments powered by Disqus