Slå av litt for kjente! | Agder Energi

Slå av litt for kjente!

LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen hevder i DN 18. oktober at mellomlandskabler som ikke eies av Statnett, kan «åpne for en massiv overføring av verdier fra fellesskapet til private eiere». Hvilke private eiere?

Foto: Jon Anders Skau

Publisert av Tom Nysted. 24. oktober 2016 i: fornybar vannkraft

De norske kraftselskapene som har initiert de eneste to ikke-statlige kabelprosjektene siden 2008, er i offentlig eie. Disse kraftselskapene eies av en rekke norske kommuner, og i to av dem har staten, gjennom Statkraft, en betydelig eierandel. Overskuddene som genereres i disse selskapene kommer med andre ord fellesskapet til gode. Det er heller ingen fare for at disse kraftselskapene blir privatisert. Konsolideringsmodellen som ble vedtatt av den rødgrønne regjeringen i 2007, fastlegger at i store vannkraftselskap skal minst to tredeler av eierskapet være på offentlige hender.

Derimot åpner Gabrielsens motstand mot kabler nettopp for en overføring av verdier fra fellesskapet til private eiere. Hans og andres bekymring er at kabler vil øke strømprisene i Norge, og dermed ramme kraftintensive industriselskap som Alcoa, Celsa, Elkem, Eramet, Hydro, Norcem og Yara. Resonnementet på venstresiden er at et innelåst kraftoverskudd sikrer lavere strømpriser til kraftintensiv industri. Det har som konsekvens at inntjeningen og verdiskapingen i offentlig eide kraftselskap går ned fordi Gabrielsen og hans meningsfeller vil ha billigst mulig strøm til kraftintensive selskaper.

De fleste av disse selskapene er børsnoterte giganter eller hundre prosent eiet av tyske, franske, amerikanske, spanske og kinesiske selskaper. Det er ikke noe galt verken med privat eller internasjonalt eierskap. Men det er jo et tankekors at så mange på norsk venstreside synes det er helt greit å svekke verdiskapingen i offentlig eide kraftselskap som betaler mye høyere skatt og som gir alt overskudd til offentlige oppgaver, for å bedre verdiskapingen og øke utbyttene til private aksjonærer i internasjonale selskap som betaler langt lavere skatter til det norske fellesskapet.

I deler av fagbevegelsen argumenter man også med at strømprisene truer over 100 000 arbeidsplasser dersom de øker. Faktum er at de tyngste kraftintensive selskapene til sammen har under 10 000 arbeidsplasser. Til sammenligning har kraftselskapene nær 20 000. Er disse arbeidsplassene mindre verdt for LO?

En avsluttende realitetsorientering eller to:

De som frykter et «strømsjokk» som følge av flere mellomlandskabler burde lese rapporten «Fornybarutbygging og mellomlandsforbindelser fram mot 2020» (Thema Consulting Group, 2012). Rapportens konklusjon er denne: «Selv om kraftprisene blir påvirket ved utbyggingen av mellomlandsforbindelser, så vil vi ikke importere et kontinentalt prisnivå. Prisforskjellene mellom Norden og kontinentet/Storbritannia vil være betydelige (…) Samlet sett kommer kraftintensiv industri godt ut i alle scenarioer».

Og enda litt tydeligere: Det er i dag prosjektert en – 1 – ikke-statlig mellomlandskabel. Det er NorthConnect, som eies av E-CO, Lyse, Agder Energi og Vattenfall. Den kan komme på plass mellom Norge og Storbritannia tidligst et stykke ut på 2020-tallet. Norge har per i dag mellomlandskabler til Sverige, Danmark og Nederland, og får innen 2021 en til Tyskland og en til Storbritannia, begge i Statnett-regi, til sammen fem kabler. Dersom det er slik at en sjette kabel skulle ta knekken på norsk prosessindustri, må denne industrien ha mye, mye større problemer å stri med enn strømprisene i Norge, som fortsatt vil være de laveste i Europa og verden.

Eller skal vi slå av litt for kjente?

 

 

  • Forsidebilde av pdf-fil
    Kronikk i Dagens Næringsliv

    I en kronikk som nylig stod på trykk i Dagens Næringsliv spør konsernsjefen om kraftselskapenes nær 20 000 er mindre verdt enn de 10 000 omtalte i kraftintensiv iindustri?

  •  

     

    Kommentarer:

    comments powered by Disqus