Om statlig eierskap | Agder Energi

Om statlig eierskap

Hva bør staten eie i norsk næringsliv? Mest mulig, eller minst mulig? I politikken er denne problemstillingen fortsatt en ideologisk skillelinje. Fra et industristrategisk ståsted er en slik tilnærming ofte uvesentlig, i verste fall destruktiv.

Agder Energis hovedkontor, Kraftsenteret, på Kjøita i Kristiansand.Foto: Kjell Inge Søreide

Publisert av Tom Nysted. 2. september 2014 i: Eierskap.

Hva bør staten eie i norsk næringsliv? Mest mulig, eller minst mulig? I politikken er denne problemstillingen fortsatt en ideologisk skillelinje. Fra et industristrategisk ståsted er en slik tilnærming ofte uvesentlig, i verste fall destruktiv.Regjeringens melding om «Et mangfoldig og verdiskapende eierskap» er i ferd med å utløse en ny runde med politisk forutsigbare øvelser. Slike debatter er ikke uviktige i politikken. Men dersom politikken handler mer om ideologi enn strategi, kan konsekvensene være svært uheldige for bedrifter, industri og samfunnsinteresser.

La meg illustrere: I eierskapsmeldingen ber regjeringen om fullmakt til å vekte statens eierskap i Kongsberg Gruppen asa fra vel 50 prosent til ned mot 34 prosent. Det er i seg selv ikke dramatisk, selv om det isolert sett er vanskelig å se oppsiden ved at staten, som Norges største og rikeste kapitalist, reduserer sitt eierskap i en av de strategisk viktigste bedriftene i landet.

Det virkelig dramatiske potensialet ligger i hvordan et eventuelt nedsalg blir anrettet. I eierskapsmeldingen heter det at dersom en selger seg ned i Kongsberg Gruppen asa, «vil det avhenge av forretningsmessige vurderinger blant annet knyttet til selskaps- og markedsspesifikke forhold». Selv om det ikke er sagt, åpner dette for et nedsalg som splitter selskapet.

Det er lett å forestille seg at staten ønsker å opprettholde en sterk eierposisjon i selve forsvarsdelen. Politisk vil det være særlig kontroversielt å åpne for et mye større privat og kanskje utenlandsk eierskap her. Det kan også argumenteres med at Kongsberg Gruppens suksess som internasjonal leverandør av forsvarsmateriell henger sammen med den langsiktighet og garanti som ligger i et dominerende statlig eierskap, og at det store statlige eierskapet i den ledende forsvarsleverandøren i Nato-landet Norge spiller en rolle for selskapets relasjoner og posisjon som leverandør innen forsvarsalliansen.

Derfor kan nok tanken ha meldt seg om at et nedsalg kan skje gjennom en splitting av selskapet, at man selger seg ut av de sivile forretningsområdene som Kongsberg Maritime og eventuelt også olje og gass. Dette har vært oppe før, da PE-fondet Nordic Capital Group i 2004 la inn et bud nettopp på Kongsberg Maritime. Jeg vil bli overrasket om det ikke er aktører som vurderer reprise, gitt de nedsalgssignalene som gis i eierskapsmeldingen.
Om myndighetene tenker i denne retningen rundt et nedsalg betyr det at man hverken har forstått Kongsberg Gruppens strategiske betydning eller selskapets særegne karakter.

Som industrileder i en bransje og i en region der teknologiske løsninger og kunnskap spiller en stor og økende rolle, mener jeg det er sentralt å unngå en slik løsning.

Det er ikke Kongsberg Gruppens 35.-plass på listen over Norges største bedrifter som begrunner selskapets viktighet. Mange er mye større. Grunnen til at selskapet er blant de aller viktigste i Norge, er at det er landets ledende høyteknologiske virksomhet, med en særlig evne til å utvikle avansert teknologi fra idé, via forskning, til løsninger og kommersialisering. Ingen andre store industriselskaper i Norge behersker så til de grader denne høyteknologiske verdikjeden.

Norge er et land som i stor utstrekning alltid har levd av råvareforedling på basis store naturressurser. Det har satt sitt preg på det teknologiske nivået. På et slikt bakteppe har Kongsberg Gruppen spesiell betydning for forskningsmiljøer, teknologikunnskap og partnerbedrifter over hele landet - og for en fremtidsrettet nærings- og industriutvikling.
Det er samtidig tett sammenheng mellom Kongsberg Gruppens høyteknologiske betydning og selskapets kjernekompetanse. Sett utenfra kan selskapet ved første blikk se ut som et konglomerat som opererer med svært ulike produkter i svært ulike forretningsområder. Et nærmere blikk viser et annet bilde, at det langt på vei er samme kjernekompetanse som driver frem beslektede løsninger i alle forretningsområder. Sagt litt forenklet har avansert forsvarsteknologi blitt anvendt på sivile områder, og over tid utviklet et helhetlig kunnskapsmiljø av ganske unik karakter i Norge.

Splitter man Kongsberg Gruppen gjennom et nedsalg, bryter man samtidig opp et kunnskapsmiljø med avgjørende betydning for selskapets prestasjoner og markedsposisjon, og med ekstraordinær betydning for forskningsmiljøer, for utvikling av konkurransedyktig norsk teknologikunnskap og for samarbeidspartnere.

Dersom noen har bedt Monica Mæland tenke denne tanken, bør hun legge den død og begrave den så fort og så dypt som mulig.

© Dagens Næringsliv

 

Kommentarer:

comments powered by Disqus