Et energimarked i endring

Et av de viktigste utviklingstrekkene som berører vannkraften i årene fremover, er at Europa er på full fart inn i et felles energimarked. Markedet bærer preg av en energiunion, der sentrale politiske mål er avkarbonisering og liberalisering.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Publisert av Tom Nysted. 14. november 2017 i: Europa Energimarked Digitalisering Utvikling Teknologi

Avkarboniseringen har utløst en kraftfull utvikling på flere områder:

 

  • - fornybare produksjonsteknologier, som vindkraft og solenergi
  • - lagringsteknologier, som batterier
  • - karbonfrie eller karbonnøytrale forbruksløsninger, som el-biler, hydrogenbiler og biodrivstoff

 

Samtidig er det en rivende utvikling innen digitalisering, blant annet mye kraftigere dataverktøy, kunstig intelligens, algoritmer, analysekapasitet og sanntidsstyring.

 

Denne utviklingen legger til rette for et samspill mellom ulike energiteknologier, noe som igjen er en forutsetning for avkarbonisering. Fordi elektrisitet ikke kan lagres i stort omfang, siden solen ikke alltid skinner og vinden løyer, trenges et momentant samspill mellom teknologier i ulike regioner.

 

Dette har stor betydning for Norge og Norden. Vi er integrert i energi-Europa gjennom kabeltilknytninger, og i de neste årene kommer det minst seks nye kabler. Vi blir altså i økende grad en del av det nye markedet, og vil bli påvirket av det som skjer der.

 

Aktørene fornyer seg
På aktørsiden ser vi at store energiselskap som ENGIE, E.ON, RWE faser ut oppstrøms produksjon av kull, olje og gass. I stedet investerer de mer i fornybare teknologier som sol, vind og vann. De satser voldsomt på «energitjenester», utvikling av regionale og lokale nett og digitalisert forvaltning av energiforsyningen i industriområder, næringsklynger, offentlige institusjoner, byer, bydeler og boligområder.

 

Dermed erstattes de sentraliserte, fossile energiprodusentene med fornybare løsninger, og produksjonen av elektrisitet flyttes nærmere forbruksleddet. Det blir desentralisert, samtidig som teknologiene også stimulerer egenproduksjon av elektrisitet blant forbrukerne.

 

Vi ser også at ganske mange tradisjonelle oljeselskap utvider lete- og produksjonsvirksomheten med å gå inn i havvind, solenergi, bioenergi og strømsalg. Et ledende internasjonalt eksempel er Total, og i Norge går Statoil tungt inn både i havvind og solenergi.

 

Disse oljeselskapene utvikler seg med andre ord i retning av energiselskap, også i betydningen strømleverandører.

 

Hele verdikjeden
I det nye energimarkedet, der de norske vannkraftselskapene blir stadig mer integrert, vil vi altså møte konkurrenter i hele verdikjeden. Dette er aktører med store finansielle ressurser, betydelig gjennomføringskraft og teknologisk kompetanse i tetsjiktet.

 

Vi vil også møte aktører uten ankerfeste i energisektoren, for eksempel fra IKT-siden, og som særlig vil kunne spille en rolle i forbruksmarkedet. Økende digitalisering vil føre til at store internettselskaper og tech-selskaper uten fysisk leveringsplikt får en større rolle i strømmarkedet.

 

Nye produkter og nye kunder
I det nye energimarkedet oppstår det nye handelsprodukter og nye kunder.

 

En illustrasjon er handel med fleksibilitet. Begrenset kapasitet i nettet betyr at det å dempe forbruket ett sted, kan øke forbruket et annet sted. Dette er nå et produkt som det handles med.

 

En annen illustrasjon er at småprodusenter har for lite volum til at systemoperatørene vil kjøpe fra hver enkelt. Ved å slå sammen en portefølje av småprodusenter, blir volumet interessant for systemoperatørene. Også det er nå et produkt som det handles med.

 

Må utnytte fortrinn
De norske vannkraftselskapene må også plassere seg i disse nye produktmarkedene dersom de skal ta del i verdiskapingen.

 

Med mindre enn fem prosent av Europas samlede elektrisitetsproduksjon, blir norsk vannkraftproduksjon en beskjeden konkurrent til teknologier som sol, vind, gass, bioenergi, kull og olje i det europeiske markedet.

 

Det betyr at norske vannkraftselskap må kapitalisere på konkurransefortrinn som er unike: effekt og fleksibilitet. Det er verdifulle fortrinn i et marked som domineres av uregulerbare teknologier som er avhengige av støttekraft.

 

Endret prisdannelse

I dette bildet er det rimelig sikkert at prisdannelsen vil endre seg. Blant annet fordi energiforbruket vil bli mer elektrifisert. Særlig gjelder det innen transport, industri og oppvarming. DNV GLs prognose for år 2050 sier at 40 prosent av verdens energibehov vil dekkes av elektrisitet, mot under 20 prosent i dag. Bloomberg New Energy Finance venter også en sterk vekst i etterspørselen etter strøm frem mot 2040, opp nesten 60 prosent fra dagens nivå.

 

Kull er det bred politisk enighet om at skal fases ut. Men olje er fortsatt verdens største energikilde og dekker cirka en tredel av verdens energibehov. Naturgass dekker cirka en fjerdedel. Olje har hittil hatt få konkurrenter i sine viktigste markeder: transport og petrokjemi. Over 60 prosent av oljen brukes i transport på sjø, vei, bane og i luft.

 

Økende elektrifisering av energiforbruket vil endre konkurransebildet også for olje. I viktige markeder som elektrifiseres, der oljen lenge har hatt et tilnærmet monopol, blir olje en av mange energiløsninger – i konkurranse med vannkraft, sol, vind, kull, gass og biodrivstoff.

 

Det vil påvirke etterspørselen og prisen på olje. Superprofitten olje- og gasselskapene i perioder har hatt henger til dels sammen med dette tilnærmede monopolet, som nå står for fall.

 

I det nye energimarkedet vil konkurransen sette prisen, også for olje.

 

Derfor tror jeg at prisen på energi, enten den stammer fra olje, vannkraft, sol, vind, bioløsninger eller annet, gjennomgående vil bli lavere enn den har vært. Med konsekvenser også for oss i vannkraft-Norge.

 

Dette er en utvikling vi ikke bare må tilpasse oss; det er en utvikling vi må delta aktivt i. Å delta i den europeiske energiutviklingen handler ikke bare om mellomlandskabler, kanskje ikke engang først og fremst om kabler.

 

Må utvikle ny teknologi
Gitt at vi går mot et energimarked der vannkraft bare er en av mange teknologier, er det viktig at norske kraftselskap går inn og tar posisjoner. Og vi bør aktivt tar del i utvikling og anvendelse av nye teknologier.

 

Agder Energi tar utfordringen på alvor. Vi har blant annet intensivert vårt forsknings- og utviklingssamarbeid med aktører som Microsoft og Universitetet i Agder (UiA). Det handler om å bruke teknologi til å styre strømmen smartere, og å utvikle dataprogrammer som kan styre vannkraftproduksjonen.

 

På markedssiden har vi kjøpt posisjoner i selskap vi mener er strategisk viktige for oss. Gjennom disse kjøpene har vi etablert oss i det tyske markedet, og selger i dag kraftrelatert teknologi, produkter og løsninger for kunder i flere land i Europa. I tillegg til å ta posisjoner i tyske, fremtidsrettede selskap, tilegner vi oss kunnskap som blir viktig for oss i utviklingen av det norske og nordiske energimarkedet fremover.

 

Norges største verdiskapere

Så er det jo, som et avsluttende tankekors, interessant at utviklingen i energimarkedet skaper usikkerhet om Norges største verdiskapere. Offshore olje og naturgass og den tilknyttede leverandørindustrien har gjennom mange år vært Norges største verdiskaper. Onshore, på land, er kraftbransjen Norges største brutto verdiskaper.

 

Jeg håper vi nå har politiske myndigheter som skjønner at det å tilrettelegge for begge disse sektorene er avgjørende også for videreutviklingen av det norske velferdssamfunnet.

 

 

 

 

 

Kommentarer:

comments powered by Disqus