Kabeldebatt på Trump-nivå

- Trump-nivået har gjort sitt inntog i debatten om utenlandskabler, hevder konsernsjef Tom Nysted i dette blogginnlegget.

Illustrasjon

Publisert av Tom Nysted. 12. desember 2016 i: Fornybar Vannkraft mellomlandskabel europa

Trump-nivået har gjort sitt inntog i debatten om utenlandskabler: Fra ulike aktører i fagbevegelsen og politikken hevdes det at det man kaller «private utenlandskabler» vil overføre «det norske arvesølvet» og «store verdier fra fellesskapet til private aktører».
Det skyldes, hevder man, at «private» kabler vil øke strømprisene så mye at det vil ta knekken på kraftintensiv industri». Konsekvensen, hevdes det, vil være at norske kommuner ikke vil greie å finansiere offentlige oppgaver, og at tusenvis vil bli arbeidsledige.

For det første: Hvilke private interesser vil overta det norske arvesølvet?

De norske kraftselskapene som har initiert de eneste to ikke-statlige kabelprosjektene siden 2008, er i offentlig eie. De eies av en rekke norske kommuner, og i to av dem har Statkraft en betydelig eierandel. Overskuddene som genereres i disse selskapene kommer med andre ord nettopp fellesskapet til gode. Fra 2005 til 2016 leverte offentlig eide kraftselskap over 120 milliarder kroner i utbytte til sine eiere, hvorav 55 milliarder gikk til kommuner og fylker – og resten til staten. Det er med andre ord de ekstremt lave strømprisene vi har hatt de siste årene som er en direkte trussel mot fellesskapets interesser og mot kommunenes evne til å drifte offentlige oppgaver.

Det er pussig nok industrifagforeningene selv som arbeider intenst for å overføre verdier fra fellesskapet til private interesser. Fagbevegelsens motstand mot kabler handler om å presse strømprisene lengst mulig ned, til fordel for kraftintensive industriselskap som Alcoa, Celsa, Elkem, Eramet, Hydro, Norcem, Yara eller Glencore.

Resonnementet blant kabelmotstanderne er at et innelåst kraftoverskudd sikrer lavere strømpriser til kraftintensiv industri. Konsekvensen av dette er at inntjeningen og verdiskapingen i offentlig eide kraftselskap går ned, fordi aktører i fagbevegelsen vil ha billigst mulig strøm til kraftintensive selskaper. Og de fleste av disse selskapene er internasjonale børsnoterte giganter dominert av tyske, franske, amerikanske, spanske, sveitsiske og kinesiske kapitaleiere. Det er ikke noe galt verken med privat eller internasjonalt eierskap. Men det er jo et tankekors at så mange i fagbevegelsen synes det er helt greit å svekke verdiskapingen i offentlig eide kraftselskap som betaler mye høyere skatt og som gir alt overskudd til offentlige oppgaver, for å bedre verdiskapingen og øke utbyttene til private eiere i internasjonale selskap som betaler langt lavere skatter til det norske fellesskapet.

 

Som illustrasjon: Glencore, som eier Nikkelverket, varslet 1. desember at selskapet vil utbetale over åtte milliarder kroner i utbytte til investorene i 2017. Det er dobbelt så mye som kraftselskapene i Norge ga i utbytte til kommunale eiere i 2015. Hva tror man tjener fellesskapet best?

 

En realitetsorientering eller to: De som frykter et «strømsjokk» som følge av flere mellomlandskabler burde lese rapporten «Fornybarutbygging og mellomlandsforbindelser fram mot 2020» (Thema Consulting Group, 2012). Analysens konklusjon er denne: «Selv om kraftprisene blir påvirket ved utbyggingen av mellomlandsforbindelser, så vil vi ikke importere et kontinentalt prisnivå. Prisforskjellene mellom Norden og kontinentet/Storbritannia vil være betydelige (…) Samlet sett kommer kraftintensiv industri godt ut i alle scenarioer».

Og enda litt tydeligere: Det er i dag prosjektert en – 1 – ikke-statlig mellomlandskabel. Det er NorthConnect, som eies av E-CO, Lyse, Agder Energi og Vattenfall. Den kan komme på plass mellom Norge og Storbritannia tidligst et godt stykke ut på 2020-tallet.

Norge har per i dag mellomlandskabler til Sverige, Danmark og Nederland, og får innen 2021 en til Tyskland og en til Storbritannia. Alle disse kablene eies og drives av Statnett. Dersom det er slik at en eneste kabel som eies av norske kommuner skulle ta knekken på norsk kraftforedlende industri, må denne industrien ha mye, mye større problemer å stri med enn strømprisene i Norge.

Vi skal fortsatt forsyne kraftforedlende industri med Europas og verdens billigste og reneste strøm. Men vi kan ikke akseptere at kraftbransjen, som har langt flere arbeidsplasser og bidrar med langt større nasjonal verdiskaping enn kraftintensiv industri, skal behandles som om jobben vår først og fremst er å subsidiere private industriaktører.

Kommentarer:

comments powered by Disqus