Hvordan få til innovasjon? | Agder Energi

Hvordan få til innovasjon?

De kraftselskapene som er innovative og omfavner megatrendene, vil bli vinnere fordi de vil bli mer effektive og mer lønnsomme. De kraftselskapene som nøler eller som ikke våger, vil bli tapere.

På Energi Norges Smartgridkonferanse på Forneby nylig sa konsernsjef Tom Nysted at det er to svar på utfordringene som kraftnæringen står overfor: Innovasjon og forretningsutvikling.  Foto: Energi Norge

Publisert av Tom Nysted. 15. september 2016 i:

Den norske tilnærmingen til innovasjon preges av to tendenser. Den ene er å tro at det viktigste i verden foregår foran øynene våre. Derfor tror vi at vi er inne i en epoke som er særpreget av innovasjon, der digitalisering, kunstig intelligens og menneskelignende roboter er i ferd med å snu opp-ned på alt.

Men revolusjonær innovasjon er ikke noe nytt. Flyet, telegrafen og telefonen var i sin tid viktigere gjennombrudd innen global kommunikasjon enn selv internett i vår egen tid.

Den andre tendensen er vår evne til å lage programmer, komiteer og prosjekter av absolutt alt: Vi skal planlegge og programfeste landets vei fra særstilling til omstilling,  kartlegge våre innovative evner og muligheter, samt  legge til rette for gründere.

Vi har til og med det statlige foretaket Innovasjon Norge, med et budsjett som nærmer seg to milliarder som blant annet skal brukes på formål med «særlig innovasjonseffekt».

Det er selvsagt ikke noe galt med offentlig støtte til innovasjon. Men innovasjon finner sjelden sted som følge av et vedtak, eller ved at noen lager et seminar med idé-myldring. Innovative gjennombrudd, små og store, foregår i virkelighetens verden hele tiden, først og fremst i store selskaper eller randsonen rundt dem.

Internett var faktisk en følge av et vedtak og en bestilling fra USAs forsvarsdepartement til ti forskningsmiljøer under den kalde krigen. Men gjennom en 60 års utviklingshistorie, har nettet ikke lenger noen eier.

Apple, derimot, startet sin seiersgang i 1976 i en garasje. Der satt en svært talentfull ung mann, Steve Wozniak, og hjemmesnekret den første maskinen, Apple1, inspirert av den lokale dataklubben.

Begge disse to nyskapningene, handler om revolusjonerende teknologiske sprang, i likhet med The Spinning Jenny, telefonen, flyet og elektrifiseringen.

En helt annen innovasjonsdriver er kreative mennesker som ser behov og muligheter i markeder som preges av monopoler eller nesten-monopoler, og som har mot, kraft og talent til å gjøre noe med det.

 

Kraftbransjen har drevet skrittvis teknologisk utvikling gjennom mange år. Men endringsrytmen i kraftbransjen var langsom i bransjens første 100 år, og mer drevet av politikk og regulering enn av innovasjonsevne.

Verdikjeden er fortsatt omtrent slik den har vært siden Norge ble elektrifisert: Vi produserer strøm i vannkraftverk og distribuerer gjennom nettet til forbrukere som oppfatter at strømmen kommer gjennom en ledning - og i form av en regning.

Det er ikke så rart at det har vært smått med innovasjon. Det er mindre enn en generasjon siden kraftselskapene var forvaltningsforetak.

Mye av det som i dag styres og driftes av mennesker, vil bli erstattet av digitale løsninger. Vi kan fjernstyre turbinene digitalt. Vi vil jobbe med nye kompetansemiljøer på tvers av grenser, og vi vil rekruttere mennesker med en helt annen kunnskap enn det som preger produksjonsmiljøet i dag.

De kraftselskapene som er innovative og omfavner megatrendene, vil bli vinnere fordi de vil bli mer effektive og mer lønnsomme. De kraftselskapene som nøler eller som ikke våger, vil bli tapere.

Vi vil få et langt mer mangfoldig aktørbilde i sluttbrukermarkedet for elektrisitet enn det vi har i dag. Kundene våre vil bli forbrukere med økende makt, og maktmidlene er teknologiske nyvinninger som stort sett er utviklet av helt andre aktører enn den tradisjonelle kraftbransjen: Smartteknologi, tingenes internett og elektrifisering av transporten åpner en ny verden for oss som forbrukere.

Den teknologiske utviklingen endrer hva vi bruker elektrisitet til, og hvordan vi bruker den. Det store spørsmålet er om de tradisjonelle norske kraftselskapene kan være så innovative at de bevarer og videreutvikler en lønnsom rolle i dette nye markedet.

Om vi ikke greier det, ender vi opp som leverandørene i dagligvareindustrien: For 25 år siden var forbrukermarkedet preget av dominerende, industrielle merkevareleverandører. I dag er disse i realiteten blitt underleverandører til de nye aktørene som vokste fram i form av stadig sterkere dagligvarekjeder.

Spørsmålet er om vi er i stand til å tenke nytt og handle innovativt.

Jeg håper vi får det til. Hvis ikke, vil de som er mer innovative enn oss vinne i markedet.

I så fall har de fortjent det.

 

 

Kommentarer:

comments powered by Disqus