Grønt skifte trenger en sterkere kraftbransje

Tiden er overmoden for restrukturering i norsk kraftbransje. Uten det vil vi ikke engang greie å levere vårt til det «grønne skiftet» alle snakker om i valgkampen.

Flom i Nidelva.

Publisert av Tom Nysted. 14. september 2015 i:

Den norske kraftbransjen har strukturelt stått nesten på stedet hvil i nær 15 år, og er dårlig rustet til å møte de store endringene som er på vei innen produksjon, distribusjon og forbruk av strøm. Myndighetene arbeider nå med politiske prosesser som kan bidra til at vi endelig kan utvikle kraftbransjen videre, om de får Stortingets velsignelse.

Den ene prosessen er den foreslåtte endringen av energiloven som innebærer at alle nettselskap som også driver konkurranseutsatt virksomhet, for eksempel kraftproduksjon, må ha selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomheten og annen virksomhet. I dag gjelder dette ikke selskaper med under 100 000 kunder. Det er ingen tvil om at en slik endring vil bidra til at vi får færre, større og mer robuste nettselskap.

Den andre prosessen er regjeringens varslede lovendringsforslag som vil tillate kraftselskap med private medeiere kan organiseres som ansvarlig selskap (ANS) i stedet for aksjeselskap. Det innebærer på den ene siden at industriselskap som Hydro og andre fortsatt kan være medeiere i kraftproduksjon og få kraftleveranser fra disse selskapene, selv etter at fallrettighetene for privateide selskaper går tilbake til staten. Men dette kan bety minst like mye for kraftbransjen som for kraftkrevende industri. Riktig løst vil det bidra til at kraftselskap kan få medeiere inn i en tredel av kraftproduksjonen uten at det rører ved eierstrukturen på konsernnivå. Det åpner for bedre kapitaltilførsel, større strategiske industrisamarbeider, mer rasjonell utnyttelse av vannstrengene og sterkere kraftselskap.

Den tredje prosessen er en lovendring som vil bidra til en mer offensiv utvikling av mellomlandskabler. Over tid vil flere kabler dels bidra til at vi kan få solgt overskuddskraft til Europa og dermed få bedre priser og inntjening, og dels til at vi kan bidra med ren balansekraft til fornybarsatsingen i Nord-Europa.

Hvorfor trenger vi så en slik videreutvikling av kraftbransjen? Det er vel kjent at bransjen står foran historisk høye investeringer og samtidig får historisk lave priser for strømmen i markedet.  Men enda viktigere er det at vi nå står oppe i en bredspektret teknologisk utvikling som i økende grad vii påvirke hele verdikjeden i elektrisitetsforsyningen.

Smartteknologi, batteriutvikling, solenergi, internett og en klimadrevet elektrifisering av transporten åpner en ny verden i strømforbruket. Den teknologiske utviklingen endrer hva vi bruker elektrisitet til, og hvordan vi bruker den. Alle disse nye teknologiene og løsningene har tilgang på strøm og styring av elektrisitet som forutsetning.

Utviklingen endrer radikalt det sluttbrukermarkedet vi opererer i. Vi vil se et økende antall kommersielle aktører som ikke har forankring eller eierskap i noen del av kraftbransjen, selskaper innen utvikling og kommersialisering av teknologi, som elbiler, smartteknologi og programvareløsninger. Vi vil få flere aktører som blir mellommenn i rommet mellom strømleverandører, teknologileverandører og forbrukere, og selskaper som vil bli aktører på markeder som tradisjonelt tilhører de som produserer og leverer energi, som i Storbritannia, der dagligvarekjedene har gått tungt inn i markedet for strømleveranser.

 I en slik utvikling er ikke kundene lenger bare er målepunkter for strømforbruk. De får reelle valgmuligheter mellom konkurrerende aktører og løsninger, de begynner å oppføre seg som forbrukere også i markedet for strøm.

Utviklingen vil gå raskere enn vi kan forestille oss, for forbrukeres vilje til å ta i bruk ny teknologi er sterk. En befolkningsundersøkelse Norstat utførte for Agder Energi på forsommeren viste at 17 prosent av befolkningen ville ha elbil, og at 29 prosent av befolkningen vil introdusere smartteknologi i hjemmet. Skal vi tro disse tallene vil vi om noen år ha 400 000 elbiler og en halv million smarte hjem.

Hva har så dette å gjøre med sterkere, mer robuste kraftselskap?

Svaret på det er behovet for kompetanse, koordinering og kapital:

Digitaliseringen av distribusjon og strømforbruk vil kreve at kraftselskapene satser sterkt og offensivt på ny kompetanse dersom de skal henge med i utviklingen og ikke bli fullstendig parkert av nye aktører med en helt annen forretningsmessig dynamikk og en langt friere stilling enn selskaper med viktige samfunnsoppdrag.

Det økende kravet om effekt for å betjene elbiler og annen ny og klimavennlig teknologi, forutsetter en økende koordinering på nettsiden for å unngå at landet får et nytt «klimaklasseskille» mellom velutviklede og underutviklede områder.

Å håndtere de store investeringsoppgavene som alt ligger på bordet for å øke produksjonen av fornybar energi og i tillegg opprettholde verdiskapingen i et nytt og krevende marked, vil kreve tilgang på kapital som vi ikke har i dag.

Ingenting av dette vil vi greie dersom vi fortsatt skal stå på stedet hvil, fragmentert i de samme vel 300 selskapene som vi har hatt i nær 15 år.

Derfor bør våre stortingspolitikere bidra til at vi kommer ut av stillstanden.

 

 

 

 

 

 

Kronikken er publisert på E24.

Kommentarer:

comments powered by Disqus