Folk flest om fornybar energi

I Norge er klima- og energispørsmål en viktigere del av samfunnsdebatten enn i mange andre land.

Publisert av Tom Nysted. 10. mai 2017 i:

Derfor ville vi finne ut hva folk flest tror om energimiksen i fremtiden, hvilke forventninger de har til de klimamålene og hva de mener Norge som vannkraftnasjon kan bidra med i Europas satsing på fornybar energi.

En undersøkelse Norstat har gjennomført for Agder Energi viser at folk er godt orientert om fakta. De vet at i Norge blir elektrisitet produsert så å si bare med vannkraft. Et stort flertall vet også at kull og atomkraft er dominerer i europeisk elektrisitetsproduksjon. Men mange har ikke fått med seg at fornybare kilder som vind, vann, sol og biomasse til sammen er i omtrent samme størrelsesorden.

Et flertall tror at ca. 3 prosent av verdens elektrisitet kommer fra solenergi. Det er rimelig riktig, fasit er om lag 1 prosent. På spørsmål om vindkraft mener den største gruppen at den utgjør ca. 3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon. Det er ganske presist.

På spørsmål om kullenergi svarte flertallet 30 prosent og nesten like mange 40 prosent. Det siste er riktig, og det første i nærheten: Global elektrisitet fra kull utgjør mellom 38 og 40 prosent årlig.

Hvordan tror så folk at energimiksen vil se ut framover?

Solen vinner overlegent. 60 prosent mener den viktigste fornybare energien i fremtiden vil bli solenergi, selv om den i dag er en marginal bidragsyter. På en solid annenplass kommer vindkraft, som ifølge de fleste fagfolk vil bli langt viktigere enn solenergi. Karbonfangst, som mange forskere mener er en forutsetning for å nå 2-gradersmålet, kommer et stykke ned på forventningslisten.

Befolkningen er delt i to om grønn fremtid: Et knapt flertall tror at kull, olje og gass om 20 år fortsatt vil være størst i verdens elektrisitetsproduksjon. Men over 40 prosent mener at fornybar energi vil være størst.

En lignende deling finner vi om grønne arbeidsplasser. 45 prosent tror vi i 2030 vil ha flere «grønne arbeidsplasser» i Norge enn arbeidsplasser i olje- og gassnæringen, mens 50 prosent ikke tror det.

Vil verden nå 2-gradersmålet, slik Paris-avtalen forplikter til? Her er folks skepsis ganske tydelig. 56 prosent tror ikke det, mens 37 prosent tror det er mulig.

Men nesten ingen tror på politikernes bilambisjoner: Det er bred politisk enighet om at det i Norge i 2025 bare skal selges nye biler med nullutslipp. Her er det frontkollisjon mellom velgere og politikerne. Nesten 90 prosent av befolkningen tror ikke på dette og bare litt over 10 prosent tror politikerne har rett.

Ja til Europa: Mens deler av fagbevegelsen i årevis har bekjempet mellomlandskabler fordi man mener det ikke er vår jobb å understøtte energiløsninger i andre europeiske land, mener folk flest det motsatte.

Arbeiderpartiet har lovet å stoppe konsesjon til englandskabelen NorthConnect dersom partiet kommer i regjering etter valget, men fagbevegelsen og Ap er i utakt med folket: Over 70 prosent mener vi må støtte europeisk fornybarsatsning med norsk vannkraft. Det gjelder også blant Aps velgere.

Dette resultatet gleder meg spesielt, fordi norsk fornybarstøtte til Europa også handler om verdiskaping i norsk kraftnæring. I den politiske debatten om mellomlandskabler, det grønne skiftet og norsk industriutvikling mangler denne dimensjonen fullstendig. Kraftbransjen behandles som om dens eneste rolle er å understøtte kraftintensiv industri her til lands, selv om kraftbransjen faktisk er den største økonomiske verdiskaperen i fastlands-industrien.

 I 2016 var kraftbransjens andel av den nasjonale verdiskapingen på 63 milliarder kroner, 2.7 prosent av den samlede verdiskapingen i fastlands-Norge. Kraftbransjen har 10 ganger større brutto verdiskaping enn aluminiumsindustrien, 6 ganger større verdiskaping enn den samlede metallindustrien, og om lag 3 ganger så høy verdiskaping som hele kraftintensiv industri.

I løpet av 10 år har kraftselskapene levert 113 milliarder kroner i utbytte til sine eiere, kommuner, fylker og stat. Statens skatteinntekter fra selskapene var i samme periode på hele 90 milliarder kroner. Dessuten mottar kommuner og stat inntekter fra konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og eiendomsskatt.

Mellomlandskabler gjør det mulig å støtte europeisk fornybarsatsing ved å levere norsk vannkraft når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Men flere kabler vil også øke verdiskapingen i Norge: Vi får et større marked for kraftoverskuddet, og vi får betalt for å levere fleksibilitet til vind- og solparker.

Å isolere kraftnæringen fra dette markedet for å presse prisene ned i Norge og subsidiere metallindustrien, er å undergrave verdiskapingen i kraftbransjen. 

NVEs direktør Per Sanderud sa det ganske tydelig på årets Vinterkonferanse:

- Det er flott at norsk industri bruker mer strøm. Men jeg tror det er dumt å bruke all denne verdifulle og fleksible kraften på smelteverk som står og småputrer hele året.

Befolkningsundersøkelsen viser at det er flere enn Per Sanderud og meg som mener at det er dumt.

Kommentarer:

comments powered by Disqus