Digitalisering er ikke dommedag

Det er vanskelig å ta med seg vassdrag, 1500 kraftverk, 1200 demninger og 300 000 kilometer strømnett til Kina eller Silicon Valley

Arkivfoto

Publisert av Tom Nysted. 12. oktober 2016 i: digitalisering fornybar vannkraft

Prisfallet på olje og gass har utløst nok en runde om hva Norge skal leve av etter oljen. Jeg har en gryende mistanke om at det blir en foss av ord i et stadig voksende marked for luftige spekulasjoner og profetier om dramatiske endringer.

De siste 365 dagene er ordet «innovasjon» brukt 28 000 ganger i norske medier. Bruken av begrepet «disruptiv» er ti-doblet i løpet av få år, og bruken av begrepet «omstilling» har økt fra 2000 ganger i 2013 til 15 000 ganger siste år. På konferanser og seminarer – jeg har deltatt på noen av dem - varsles engasjerte deltakere om at digitalisering, blockchain-programvare, kunstig intelligens og menneskelignende roboter vil snu opp-ned på alt, pulverisere alle kjente størrelser og skape milliarder av arbeidsledige. Om vi ikke tar dette innover oss og blir skikkelig nyskapende går vi til grunne, vi også.

Innovasjonspredikantene snakker som om vi lever i en epoke preget av en innovasjonskraft og en teknologisk utvikling menneskeheten tidligere ikke har sett. Men teknologisk utvikling og innovasjon er verken nytt eller truende.

Den mekaniske vevstolen var en av flere innovasjoner som dro i gang den industrielle revolusjonen, en revolusjon som fikk økende tempo med dampmaskinen, samlebåndsproduksjonen og forbrenningsmotoren.  Den mest gjennomgripende innovasjonen i industrialiseringens historie er elektrifiseringen. Den effektiviserte all virksomhet, skapte et utall nye handelsvarer, førte millioner av kvinner ut av hjemmearbeid og tjenerfunksjoner og endret arbeidsmarkedet og verdiskapingen i den utviklede del av verden. Den er fortsatt fundamentet for det meste av det vi driver med.

Det var ikke dommedag som kom med elektrifiseringen og de andre innovasjonene, det var det moderne forbruker- og velstandssamfunnet.

At utviklingen tok knekken på transportselskap som fortsatt trodde på hest eller redere som fortsatt trodde på seil, er et faktum. Men hovedtrekket ved teknologisk utvikling er nye markedsmuligheter, ny verdiskaping, nye arbeidsplasser.

Min egen bransje, kraftbransjen, er omgitt av dommedagsprofetier: Vi vil bli erstattet av sol, vind og batterier og nærmest revet i fillebiter av teknologisk innovasjon, er en vanlig spådom.

Akkurat det vil ikke skje. Vannkraften vil dominere Norge i overskuelig framtid. Der er ikke noe klimapoeng i å erstatte den med sol og vind. Det er heller ikke praktisk, politisk eller økonomisk mulig. Å dekke opp årsproduksjonen av elektrisitet med vindturbiner ville kreve om lag 11 000 turbiner av Fosen-type, altså med en høyde på vel 145 meter, inkludert rotorblad. Skulle vi gjøre det med sol, ville det kreve et samlet areal på om lag 3400 kvadratkilometer solceller, omtrent på størrelse med Hardangervidda Nasjonalpark. Skulle vi lagre 10 TWh av produksjonen i batterier, ville det kreve omlag 1,5 milliarder Tesla Powerwall-batterier. Lagt ved siden av hverandre ville de rekke vel 30 ganger rundt jorda ved ekvator.

Vi kan heller ikke bli globalisert i stykker. Det er vanskelig å ta med seg vassdrag, 1500 kraftverk, 1200 demninger og 300 000 kilometer strømnett til Kina eller Silicon Valley.

Men produksjonen vil selvsagt bli påvirket av en digitalisering som får stadig større fart og kraft. Arbeidsprosessene vil endre seg. Drift og vedlikehold vil utvikle raskere respons og reaksjonsevne. Systemer basert på sannsynlighet og prognoser vil bli erstattet av virksomhet i sanntid og av programvare som akkumulerer kunnskap i høyt tempo. Mye av det som i dag driftes av mennesker, vil bli erstattet av digitale løsninger. Vi vil jobbe i nye kompetansemiljøer på tvers av grenser og fag, og vi vil rekruttere mennesker med en helt annen kunnskap enn det som dominerer produksjonsmiljøet i dag.

Det vil skje mer nedstrøms. Måten vi bruker strøm på og hva vi bruker den til, endrer seg. Digitaliseringen vil gjøre husholdninger og kontorer smartere. Vi får et mer mangfoldig aktørbilde i sluttbrukermarkedet for elektrisitet enn det vi har i dag på grunn av løsninger som er utviklet av andre aktører enn den tradisjonelle kraftbransjen: Smartteknologi, tingenes internett og elektrifisering av transporten.

Jeg har ikke møtt noen ledere i bransjen som er skremt av utviklingen, og jeg tror de fleste norske bedriftsledere i det store og hele ser hva som kommer og håndterer det. De vet at de viktigste innovasjonene finner sted når eksisterende virksomheter tilpasser seg nye rammevilkår, ikke at eksisterende virksomheter går til grunne på grunn av ny teknologi.

 

Det betyr ikke at alt og alle overlever. Det er ikke liv laga å satse på utleie av DVD-er når man henter filmene på internett. Eller å investere tungt i trykte medier når annonsene og leserne flytter til de sosiale.

 

Men digitaliseringen og andre teknologiske fremskritt vil først og fremst bidra til mer effektive funksjoner, til grenseløst samarbeid, til rask utveksling av kunnskap mellom ulike kompetansemiljøer, til store muligheter i markedene og til nye, spennende arbeidsplasser.

 

 

 

Kommentarer:

comments powered by Disqus