Det grønne skiftet | Agder Energi

Det grønne skiftet

Det finnes ingen fornybar tryllestav. Men det finnes en oppmuntrende teknologisk utvikling.

Illustrasjonsfoto

Publisert av Tom Nysted. 24. januar 2017 i: Det_grønne_skiftet digitalisering fornybar

Begrepet «det grønne skiftet» ble gjengitt i norske medier for første gang i 2007, en eneste gang. Så dukket det opp igjen først i 2013, med et par hundre registreringer. I 2014 ble det gjengitt over 800 ganger. Så tok det virkelig av. I 2016 passerte det 7000 treff med god margin.

Den eksplosive økningen henger åpenbart sammen med fallet i oljeprisen, som aktualiserte spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen. Samtidig henger den også sammen med hvordan vi skal legge om samfunnene slik at vi når målene i Paris-avtalen.

Enkelt sagt betyr det at vi må redusere klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet. Mer komplisert blir det når vi skal konkretisere dette i tiltak som gir resultater. Jeg ønsker ikke å deprimere forsamlingen, men her er noen realiteter:

For 10 år siden ble 40 prosent av verdens elektrisitet produsert med kull. I fjor var denne andelen fortsatt på 39 prosent.  Fornybare teknologier som sol og vind sto for ca 2 prosent i 2006, og for 4 prosent i dag. Vannkraft leverer i dag 17 prosent, det samme som for 10 år siden.

Ikke så veldig grønt foreløpig, med andre ord.

Avstanden mellom mål og virkelighet er minst like stor når vi i Norge snakker om «det grønne skiftet», «grønne arbeidsplasser», «grønne næringer» og «grønn vekst».  Svært få greier å konkretisere hva de mener med et «grønt næringsliv».

Likevel har jeg tro på det grønne skiftet. Summen av mange teknologier vil hjelpe verden å nærme seg klimamålene. Energi fra sol og vind vil utvikle seg, noen prognoser antyder at vind kan bidra med 20 prosent av verdens el-produksjon i 2030. Om sol kommer opp i 10 prosent og vann ca 20, er 50 prosent av el-produksjonen i verden fornybar.

Men det finnes ingen fornybar tryllestav som helt kan fjerne verdens avhengighet av fossile brensler.  Fornybare teknologier må virke sammen med karbonfangst. Snart finnes det anlegg som fanger 70 millioner tonn CO2 hvert år, mer enn hele det norske utslippet.

Innen transport skjer det en formidabel teknologisk utvikling. Utviklingen av el-biler er kommet langt, og vil bli supplert av andre lav- eller nullutslippsbiler.  Men også her er det langt fram: Det er under 4 prosent batteribiler i Norge, og knapt en promille i verdens bilpark.

Parallelt med utviklingen av teknologier for lavutslipp, skjer det en særlig kraftfull utvikling innen digital teknologi.

I store deler av verden må energisystemet legges helt om. Ulike energiteknologier skal virke sammen. En optimal utnyttelse av elektrisiteten forutsetter at hjem, kontorer, industrier og annen virksomhet fungerer i et desentralisert nettverk der strømmen distribueres i ulike retninger og mellom forbrukere og produsenter på mange nivåer.

Digitalisering er en forutsetning for en slik omlegging av energisystemet.

Dessuten: Digitalisering effektiviserer de fleste arbeidsprosessene i næringslivet, reduserer transportbehovet og er selve virkemiddelet for å utvikle smartere og grønnere byer.

I denne utviklingen ligger det enorme muligheter til verdiskaping. Kombinasjonen av de politiske målene om et grønt skifte og digitaliseringsbølgen vil utløse globale endringer og føre til nye arbeidsmåter, produkter og tjenester i et lignende omfang som elektrifiseringen bidro til.

Digitaliseringen visker ut grenser, både nasjonale og faglige. Norske miljøer innen forskning, storindustri og mindre bedrifter kan og vil delta i programmer og prosjekter som løser dagens oppgaver på nye måter og utvikler nye produkter for nye markeder. 

De løsningene som vil bidra til vekstkraft i det grønne skiftet vil være et resultat av felles innsats og felles kunnskap - på tvers av alle grenser. Også norskegrensen.

 

Kommentarer:

comments powered by Disqus