Det digitale skiftet | Agder Energi

Det digitale skiftet

Tenk dere fire-fem år tilbake i tid: I konsernledelsen i Agder Energi drøfter vi hvordan vi skal håndtere nye utfordringer i sluttbrukermarkedet for strøm, som elbiler, plusshus og effektproblematikk. Så er det en som har sett lyset, og forteller oss at det meste vil finne sin løsning i en intelligent sky.

Publisert av Tom Nysted. 5. mai 2017 i:

Det skjedde selvsagt ikke. Men dersom det hadde skjedd, ville jeg trolig anbefalt noen ukers hvile og kanskje en tur til psykolog…

For få måneder sendte jeg ut en pressemelding for å fortelle at Agder Energi hadde startet et prosjektsamarbeid med Microsoft og Powel. Hensikten med samarbeidet, het det, var å gjøre strømnettet smart, blant annet ved hjelp av en intelligent nettsky ved navn Azure. Ingen ba meg om å ta fri noen uker etter et besøk hos psykologen.

Så raskt går utviklingen fra det som for få år siden var meningsløst, til det som i dag er en overmoden nødvendighet.

En avgjørende utvikling

Parallelt med utviklingen av teknologier for lavutslipp, skjer det en særlig kraftfull utvikling innen digital teknologi. Denne utviklingen er helt avgjørende også for å løse klimaproblematikken. I store deler av verden må energisystemet legges helt om, i hele verdikjeden av produksjon, lagring, distribusjon og forbruk. Ulike energiteknologier som sol, vind, geotermisk, vannkraft, hydrogen, naturgass og fossile brensler med lavutslipp skal virke sammen.

En optimal utnyttelse av all produsert elektrisitet forutsetter at hjem, kontorer, industrier og annen virksomhet fungerer i et desentralisert nettverk der strømmen distribueres i ulike retninger og mellom forbrukere og produsenter på mange nivåer.

 

Digitalisering er en forutsetning for en slik omlegging av energisystemet.

 

For de fleste er strøm enkelt; det er noe som kommer ut av kontakten. Få tenker over at kraftbransjen har alltid vært i teten når det gjelder industriell bruk av teknologi.

 

Det sier egentlig seg selv: Produksjon, transformasjon og distribusjon av elektrisitet til millioner av forbrukere over et helt land eller regioner av flere land, er en teknologisk ekstremøvelse som fungere - hele tiden. Permanent tilgang på elektrisitet er kritisk viktig, derfor er det komplekse kraftsystemet samfunnskritisk infrastruktur.

Klimapolitikken og den teknologiske utviklingens betydning i markedet gjør kraftbransjens oppgaver enda mer komplekse enn før. Derfor vil kraftbransjen også være spydspissen i industriell digitalisering av samfunnet.

Vi vil ta digitale løsninger raskere i bruk enn andre industrier, det være seg prosessindustrien, olje- og gassindustrien, leverandørindustrien, byggeindustrien eller matindustrien. De eneste som ligger klart foran oss er tjenestesektorer som telekom, bank og IKT-sektoren.

Digital spydspiss i Spania

For noen dager siden var jeg på besøk i den nordspanske byen Pamplona. I utkanten av byen ligger det et kontrollsenter for fornybar energi som eies av det spanske selskapet Acciona. Dette senteret styrer elektronisk og digitalt en energistrøm med en installert effekt på 13 000 megawattt. Senteret analyserer Big Data, og anvender algoritmer, maskinlæring og kunstig intelligens. Det overvåker og delstyrer produksjonen globalt ved 299 vindparker med 7000 vindturbiner, 80 mindre vannkraftverk, 17 solenergianlegg med to ulike teknologier, 5 biomasseanlegg og 245 høyspente transformatorstasjoner. Anleggene ligger i 18 forskjellige land på fem kontinenter – Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia, Afrika og Europa.

Senteret opererer i sanntid, oppdager en halv million avvik i året i de øyeblikk avvikene inntreffer, og løser 60 prosent av avvikene over hele verden elektronisk fra senteret i Pamplona. Det sendes årlig ut over 3000 produksjonsprogrammer til produksjonsenhetene, basert på analyser av meteorologiske forhold og solutstråling, og på behov i nettet.

Bedriftssentraler er ikke noe nytt. Men besøket i Pamplona ga noen perspektiver på hva som er på vei inn i energisektoren når det gjelder evne til å analysere og styre i sanntid, og på hvordan produksjon som er desentralisert over store avstander kan styres momentant i en stadig mer digitalisert verden

Hva vi driver med

Da skal jeg komme tilbake til nettskyen Azure og noe annet vi er i gang med.

Vi samarbeider med Microsoft og Powel AS om et pilotprosjekt som skal bidra til å skape effektive, fleksible og intelligente strømnett. Ved bruk av kunstig intelligens skal vi skape en smartnettløsning som gjør strømnettet mer effektivt, mer forutsigbart og mer fleksibelt. Det er her den intelligente nettskyplattformen Azure vil spille en viktig rolle, sammen med hubben Azure Internet of Things og analyseredskapet PowerBI.

Vi samarbeider også med Universitetet i Agder i et prosjekt for å utvikle dataprogrammer som kan lære seg å styre vannkraftproduksjonen. Det er mye vann og mange vannfall i Norge, og vannkraftverkene har en tilsynelatende utømmelig kilde til energi. Likevel er det til enhver tid bare en begrenset vannmengde som er tilgjengelig i vannmagasinene, og utfordringen er å bruke dette vannet optimalt. Det vi satser på å utvikle er dataprogrammer som selv kan analysere og styre vannkraftproduksjonen på basis av informasjon om meteorologiske forhold, snømengder i fjellet som vil omdannes til smeltevann, flomrisiko, forventet forbruk og forventet pris.

Det er vår beskjedne start på en digital fremtid. For fremtiden blir digital, på godt og vondt. Mest på godt, forresten. Jeg tilhører ikke dem som spår at tusener, millioner og til og med milliarder av mennesker vil bli arbeidsløse fordi kunstig intelligens og roboter vil ta jobbene fra dem.

Ingen grunn til panikk

Dystre profetier om dystre følger av maskiner, automatisering, intelligente datamaskiner og roboter har alltid fulgt den teknologiske utviklingen. Frykten for at maskinene ville rasere jobbene begynte hos de engelske maskinstormerne, ludittene, som angrep og ødela maskiner i begynnelsen av det 18 århundre. Det fortsatte med håndverkernes protester mot automatisering av produksjon, og dyp skepsis mot roboter preger mye av den amerikanske litteraturen alt på 1950-tallet.

Det er ikke så rart at maskiner skapte angst blant lutfattige håndverkere i britiske byer for 200 år siden.  Men det er rart at vi i vårt moderne informasjonssamfunn fortsatt tror at den teknologiske utviklingen går så fort at vi mister kontrollen over den, og at konsekvensene er uoversiktlige. All erfaring tilsier at selv om teknologiske sprang skaper endring, ødelegger de ikke samfunn. De har alltid skapt flere jobber og større verdiskaping, ikke færre jobber og mindre verdiskaping.

 Slik vil det også være med den raske digitaliseringen av samfunnet og av kraftbransjen. Den vil føre til en helt annen kompetansesammensetning i kraftselskapene enn den vi har i dag. Den vil effektivisere prosesser og erstatte mange manuelle jobber med digitale løsninger. Men den vil samtidig skape nye og spennende jobber både i produksjon og distribusjon av energi, og i sluttbrukermarkedet.

Derfor ser jeg med stor glede på digitaliseringen, både den beskjedne starten hos oss og den store utviklingen som vil prege og forbedre hele samfunnet.

Kommentarer:

comments powered by Disqus