Vær som varer

Særlig i vintermørket - omgitt av hav, is og tykke skyer - er Arktis et fargeløst sted. Men det mørke rommet er fylt av lyder denne dagen. Av skarpe hyl fra vinden. Den risper mot spisse spir av skruis.

Illustrasjonsfoto

Publisert av Tarjei Breiteig. 27. februar 2017 i: Vær Klima

Av løsrevne, flere år gamle isflak som slår hardt mot hverandre. Av kontinuerlige, sprø knas fra glasstynn is som fryser på og knekker opp igjen. Av saltvann som bobler opp fra sprekker i isflakene. Vannet brer en tykk grøt utover flaket, som, hvis det var lys der, hadde blitt en lysegrå nyanse mellom den blekhvite isen og den mørke himmelen.

 

Arktis har hatt besøk av mange stormer denne vinteren. De har revet og slitt i isen, laget sprekker, stuet sammen flak til tårn av skruis. Stormene har hatt med seg mild luft fra sør. Sammen med relativt milde havstrømmer har dette gitt oppsiktsvekkende tilstander denne vinteren. Siden satellittmålingene begynte i 1979 har det aldri vært målt mindre is på denne årstiden. Isvolumet er nå 30% mindre enn snittet for årene 1979-2016. Ved flere tilfeller denne vinteren har hele nordkalotten vært 15 grader varmere enn normalt. Oppvarmingen i Arktis de siste tiårene er i det hele tatt dramatisk. Den foregår to til tre ganger raskere enn den allerede raske oppvarmingen av kloden som helhet.

 

Samtidig, et annet sted: Det rister og slår i beltene under tråkkemaskinen. Metallet slår mot steiner og røtter. Store klaser av snø flyr gjennom lufta, lette som skum. De treffer frontruta uten å lage lyd. Bråket fra beltene klarer likevel ikke å overdøve sangen fra stereoen, en sang om to mennesker på ei brygge i en norsk kystby, en døsig kveldssol og et bål som knitrer. Det er behagelig varmt inne i førerhuset også. Men føreren er likevel bekymret. Det er alt for lite snø her ute. Hvis tråkkemaskinen ødelegges nå, blir det ingen inntekt resten av vinteren. Dyr berging. Dyre reparasjoner. Huslån som truer.

 

I store deler av fjellet i Sør-Norge oppleves det mest snøfattige året på minst 60 år for årstiden (NVE/xgeo.no 15. feb). Snømangelen skyldes været. Det har så langt denne vinteren vært oppsiktsvekkende likt. Vanligvis avløses en værtype av en annen etter noen dager. Denne vinteren har vi hatt en nesten sammenhengende værtype i to måneder. I grove trekk styres været av plasseringen til en stor luftbølge som bukter seg rundt kloden omtrent på våre breddegrader. Denne vinteren har denne bølga ligget nesten i ro og styrt fuktige luftstrømmer inn mot Norges vestkyst. Når lufta treffer fjellene langs kysten, stiger den, og nedbør skvises ut av lufta. På samme måte som det kreves varme for å koke vann (vann til damp), frigjøres varme når vanndamp omdannes til regn i fjellene langs vestkysten. Denne milde, tørre lufta - fønvinden - har i vinter blitt ført over fjellene ned mot sørøst-landet. Snømangelen er en kombinasjon av lite nedbør, smelting og fordampning av snø.

 

Nordpolen fremstår som fjern og eksotisk. Men avstanden til Norge er kort. Det er omtrent samme avstand fra Tromsø til Nordpolen som til London. Forholdene i Arktis kan påvirke været i Norge på flere måter. Nyere forskning indikerer en finurlig sammenheng mellom mengden havis i Arktis og varigheten av værtyper blant annet i Europa. Havis isolerer den kalde lufta fra de relativt varme havstrømmene. Ved å redusere temperaturforskjellen mellom Arktis og våre områder, fører lite is i Arktis til at den store luftbølga som i grove trekk styrer været vårt blir liggende mer i ro. Teorien er fersk og omdiskutert. Men vinterens vedvarende værtype er et eksempel blant mange som styrker teorien.

 

Det er 25. februar. Ved 80 grader nord, rett vest for Franz Josef land, har et blekt, gult lys i sør i flere dager varslet om at den fire måneder lange natta snart er over. Fuglene har ennå ikke returnert fra sør, det er nesten helt stille. Bare to isflak gir fra seg noen lette klakk når de dulter fredelig mot hverandre i de pulserende dønningene. Årets første solstrime skyter fra horisonten, treffer den blanke havflata som åpner seg når isflakene glir fra hverandre igjen.

 

Litt lenger sør, i en dal i Sør-Norge. På et kjøkkenbord bak et vindu i et nedrimet hus står to glass med en størknet hvit ring i bunnen. En kraftig neve hviler på bordkanten, varmer seg på kaffekoppen. Tunge skyer ruller over himmelen bak huset, stenger sollyset ute. Lufta fylles plutselig av store, tunge snøfiller. Inne bak vinduet, så vidt synlig bak snødrevet, en grønn og hvit kaffekopp med lysebrune flekker løftes mot et smil som vokser.

 

 

 Avvik fra normal nedbør i % for perioden 15. nov til 15. feb. Datakilde: Agder Energi nedbørmålestasjoner. Pil angir typisk vindretning i perioden.                  

  

Kommentarer:

comments powered by Disqus