Fascinerende og farlig vær | Agder Energi

Fascinerende og farlig vær

Været på Sørlandet er kontrastfullt. For seks uker siden ble det målt 25 varmegrader i Grimstad. Natt til onsdag denne uken sank temperaturen ned til minus 8. Sørlendinger er vant til kraftige svingninger i været, men noen værsituasjoner krever mer av oss enn andre.

Store mengder tung og våt snø skaper utfordringer, særlig i innlandet som har skog enn kyststripa. Nå er det veltende trær som utgjør den største trusselen.

Publisert av Tarjei Breiteig. 11. november 2016 i: vær kystkonvergens vannkraft fornybar

Været styres i stor grad av lavtrykkenes bane. Svirrer de mot Nord-Norge etterlater de oss i skyfri, stille sub-tropisk luft. Går lavtrykkene i stedet mot kontinentet blir vi liggende i den klare, stille polare lufta som kan bli bitende kald om vinteren og glohet om sommeren. Styrer lavtrykkene mot Sørvestlandet får vi normalt, mildt ruskevær i Aust-Agder.

Men i blant klarer lavtrykkene å kile seg inn over Skagerrak. I møtet med Sørlandskysten, skvises lavtrykket slik at det får en avlang form. Dette gir en periode med vedvarende østavinder mot Sørlandskysten. Det var et slikt lavtrykk vi fikk på visitt forrige helg.

Lavtrykkets avlange form gjør at perioden med østavinder strekkes ut i tid. Et "vanlig" lavtrykk passerer gjerne i løpet av et halvt døgn. Men dette sammenpressede lavtrykket gir gjerne samme vindretning i både ett og to døgn. Nærheten til lavtrykkets senter gjør at lufta er ustabil og full av fuktighet. Men det er først når luft stiger at fuktigheten omdannes til nedbør. Så hva skjer med lufta som vedvarende strømmer østfra inn mot Sørlandskysten?

Den lufta som kommer direkte inn fra havet mot kysten av Aust-Agder presses opp av landområdene. Når lufta tvinges til å stige omdannes fuktighet til nedbør. Dette er samme prosess som gir nedbør på Vestlandet i situasjoner med vestavind. Men den lufta som strømmer mot Telemark klarer ikke å forsere de høye fjellene. I stedet bøyer disse luftmassene av mot Sørlandet, noe bakkens friksjon og jordas rotasjon også bidrar til. Dermed treffes Aust-Agder og det østlige Vest-Agder av fuktig luft fra flere kanter samtidig. Både østfra rett fra havet, og nordøstfra langs fjellene i Telemark. Der luftmassene møtes, hoper de seg opp. Lufta blir tvunget til å stige i enda større grad. Når lufta stiger vil enda mer fuktighet omdannes til nedbør. Fenomenet kystkonvergens har oppstått.

Kystkonvergens

Kystkonvergens er ikke direkte sjeldent. Vi får som regel 2-3 tunge nedbørsepisoder per år som følge av fenomenet. Den aller tyngste nedbøren vil falle i et avlangt belte parallelt med kysten, men ca 3-10 mil inn i innlandet. Fenomenet kan oppstå i alle årets måneder med unntak av april-mai da lufta har lav fuktighet. Hvis hendelsen oppstår sommerstid, blir resultatet kraftig nedbør, med fare for flom og overvann. Får vi kystkonvergens vinterstid vil innlandet få tørr og lett snø som er lett å hanskes med, mens kystbyene kan få utfordringer med mye tung snø som legger seg på tak. I et lite tidsvindu på høsten vil imidlertid temperaturforholdene være sånn at beltet med den tyngste nedbøren også får temperaturer rundt frysepunktet. Store mengder tung, våt snø vil da skape utfordringer. Innlandet har mer skog enn kyststripa, og veltende trær utgjør nå den største trusselen.

Heldigvis skjer denne kombinasjonen av temperatur og nedbør sjeldent. Men i helga ville naturen det annerledes. Flere spesielle forhold bidro til å gjøre hendelsen enda mer sjelden, og enda mer alvorlig. Hendelsen startet med regn, deretter sludd og våt snø. Sludd som traff trær og kraftlinjer frøs fast. Etterhvert bygget det seg opp mye vekt på trær og linjer. Et kraftig høytrykk over Nord-Norge styrte lavtrykket slik at vinden, etter at den kraftigste nedbøren hadde falt, økte voldsomt. Når trær og kraftlinjer er snødekte får vinden mye bedre tak i dem. Og når snøen er våt, blir den klebrig og blåser ikke av. Trærne begynner å vaie. Er vinden vedvarende, trettes treet etterhvert ut og risikoen for velt blir stor. På toppen av det hele var bakken frostfri i helga, noe som gjør trærne dårlig forankret og ekstra utsatt for rotvelt.

"Perfekt" storm
Naturen disket altså opp med en "perfekt storm" i helga. Ingrediensene besto av vanlig, tung nedbør, nedbørsforsterkning gjennom kystkonvergens, ising på trær og infrastruktur, tung og våt snø i den tyngste nedbørsonen, vindøkning etter at nedbørsfeltet har passert, vedvarende vind fra samme retning og en frostfri bakke. En slik cocktail av hendelser er eksepsjonell og inntreffer svært sjelden.

Ved Meteorologisk Institutt sin målestasjon på Gjerstad (240 moh) ble det målt et snøfall på 64 cm i løpet av lørdag og søndag. Det foreligger snømålinger tilbake til 1958, med unntak av årene 1971-1987. I løpet av de 44 årene med målinger har det kun én gang tidligere (3. mars 1962) falt like mye våt snø over to dager. Dette illustrerer hvor spesiell helgens hendelse var.

Været vil alltid overraske oss med nye rekorder i blant. Enten det er ekstrem varme, langvarig tørke, massiv snøsmelting, stormflo eller annet, vil samfunnet måtte kjenne på konsekvensene.

Været i helga var et nytt eksempel på naturens evne til å fascinere og overraske, men dessverre også true og ødelegge.

Værkart for lørdag kveld 5. november 2016: Svarte linjer er linjer for konstant lufttrykk. Vinden blåser langs linjene, og jo tettere mellom linjene, jo sterkere vind. Farger angir nedvør lørdag kveld. Illustrasjon.

Kommentarer:

comments powered by Disqus