Strømkrise for dummies | Agder Energi

Strømkrise for dummies

Hvorfor er det rekordpriser på sommerstrøm i Norge samtidig som det går kabler med billig strøm til utlandet? Dette spørsmålet er bygget på en av sommerens store misforståelser. Her er din guide til en mer opplyst diskusjon om strømpriser og -kriser.

Illustrasjonsfoto

Publisert av Andreas Myhre. 24. august 2018 i: strømkrise debatt rekordpris strømpris

Forbløffende mange debatter over matpakker, kjøkkenbord og bardisker er basert på noe man mener å ha hørt et sted. Når du skal gjøre deg opp din egen mening, er fakta alltid en fordel. Her er seks kjappe punkter som gir deg grunnleggende bakgrunnskunnskap om strømpriser og -kriser.

 

Ja, strøm er en handelsvare

Det store skiftet kom i 1991. Frem til da ble strømprisen bestemt av kommunestyrer og storting i et monopol hvor du ikke kunne velge hvem som fakturerte deg for ditt eget strømforbruk. Dette var en tid da Norge bygde en rekke kostbare vannkraftverk og drev kraftselskaper med langt flere ansatte og mye mer utstyr enn hva dagens effektive aktører kan forsvare.

Så, i 1991, kom den nye energiloven med konkurranse om kundene og et marked der strømleverandørene kjøper kraften fra strømprodusentene (Nord Pool Spot). Investeringene i vannkraft stoppet momentant, og kom ikke i gang igjen før i 2012 – etter at en subsidieordning ble innført (elsertifikater). Én ting er dog uforandret: Det er fremdeles forbrukeren som betaler alle kostnadene.

 

Hva skal vi med kablene til utlandet?

Vannkraft har vært, og er, den billigste fornybare energiressursen i Norge. Derfor har nasjonen valgt dette som energikilde på strøm. Men vannkraft har en uforutsigbar underleverandør (været), og stopper regnet, vil det på et eller annet tidspunkt være vanskelig med vannkraft, uansett hvor mange anlegg som finnes.

Derfor har vi et backup-system, nemlig overføringslinjer til naboland som ikke primært baserer seg på vannkraft – som Sverige med kjernekraft, eller Danmark med vind- og kullkraft. Uten disse kablene måtte Norges egen backup vært 10-15 gasskraftverk og noen hundre milliarder i byggekostnader. Kraftverkene ville stått stille mye av tiden, men regningen ville uansett havnet hos deg og meg.

 

Hvem selger strømmen billig til utlandet?

Nei, det er ikke kraftprodusentene som eksporter kraft. De selger kun kraften til en børs som regulerer et marked. Det er kun Statnett som kan beslutte å sende ut eller importere kraft. Hver eneste mellomlandskabel som er satt opp, er installert etter et regnestykke som sier at dette er god nasjonaløkonomi. I praksis  importeres det billig og eksporteres dyrt på daglig basis. Overskuddet, etter at kabelen er betalt, havner i Norge  og deles ut til alle forbrukere gjennom tilskudd til nettleie.

 

Er det grådige kraftprodusenter som tømmer magasinene?

En vannkraftprodusent med magasin (f. eks. store fjellvann) vil for alt i verden unngå at det går tomt og at det renner over. Med vårt uforutsigbare og stadig skiftende vær må tappingen hele tiden justeres. Og prisen følger hele tiden de grunnleggende markedslovene: Det resterende vannet koster mye når magasinet nesten er tomt, og er billig når det nesten renner over.

Vannet konkurrerer med annen kraftproduksjon i markedet som også selges på energibørsen. Det betyr at prisen på både kull og gass påvirker prisen  på vannkraft. Hadde produsentene spart på vannet i den kalde vinteren 2018, hadde vinterprisen blitt høyere enn årets rekordhøye sommerpris, noe den ikke ble.

 

Er ikke all strømmen vår og kraftverkene nedbetalt?

Kraftproduksjon i Norge  er i all hovedsak offentlig eid, men det er langt fra gratis å drifte  milevis med  tunneller, aggregater, demninger, kraftlinjer og all datakraft som kreves. Dersom prisen forblir lav over lang tid, vil selskapene gå med underskudd og etter hvert stoppe sin virksomhet.

Skal vi ha et bærekraftig system, må vi som samfunn og forbrukere være villige til å betale en viss pris for det. Det gjelder også i en verden uten kabler til utlandet.

 

Derfor er Norge en del av noe større

Et isolert Norge uten kabler til utlandet (men med mange gasskraftverk) vil i nedbørsrike perioder ha utfordringer med å forbruke energien selv. Selv med kabler til utlandet har vi i Norge kunnet nyte priser godt under EU-nivå i mange år uten at det har strømmet på med nye industriaktører som kommer for den billige strømmen. Med eksport i overskuddsperioder erstatter vi i praksis kull- og gasskraft i Europa, og er dermed en del av løsningen på
klimautfordringene. 

Kommentarer:

comments powered by Disqus