Smarte nett og vannkraft - fremtidens kraftsystem?

Det er forventet at kraftsystemet i Norge fortsatt i hovedsak vil bygge på sentralisert vannkraft. Den er både fornybar, fleksibel og kan lagres. Vannkraften kan også levere fleksibilitet til Europa, som i stor grad blir avhengig av solkraft og vindkraft. Begge steder trengs smarte nett og nye forretningsmodeller som kan bidra til økt fleksibilitet.

Illustrasjonsfoto Vatnedalsdammen Setesdal.

Publisert av Jan Pedersen. 29. november 2017 i: Kraftsystem Vannkraft

Vannkraft har alltid vært en meget verdifull fornybar ressurs i alle kraftsystemer der den er tilstede. Når all ny kraftproduksjon skal være fornybar, og fossile brensler må erstattes med lagring, vil vannkraftens rolle som regulerbar fornybar ressurs bare øke.

Vannkraften har en svært beskjeden rolle i Europa, men dekker i Norge tilnærmet alt strømforbruket. Vindkraft har imidlertid økt i betydning, og utgjør nå rundt tre prosent av totalen i det norske kraftsystemet.

 

Vannkraft har mange fordeler

Vannkraften er i hovedsak sentralisert i store anlegg som ligger langt fra forbrukerne. Kraften transporteres til forbrukerne gjennom sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. Dette systemet er robust og møter fremtidens krav til leveringssikkerhet. Det er derfor forventet at kraftsystemet i Norge også i fremtiden vil bygge på sentralisert vannkraft. Den er fornybar og tilfører samtidig kraftsystemet både fleksibilitet og lagring.

 

Fleksibilitet er mangelvare
I Europa vil fremtidens kraftsystem bestå av solkraft, vindkraft og fleksibilitet. Fleksibiliteten vil bli hentet fra fossile brensler og vannkraft i det sentrale systemet, og fra batterier og forbrukerfleksibilitet i det desentrale systemet. I et integrert kraftsystem kan alle ressurser både sentralt og desentralt bli benyttet i hele kraftsystemet, så lenge dette ikke hindres av flaskehalser i nettet.

 

Manglende markedsplasser, fravær av relevante forretningsmodeller og et ikke-integrert kraftsystem hindrer i dag at ulike fleksible ressurser kan brukes fritt i kraftsystemet. Det forventes at dette vil endres i årene fremover. Vannkraft fra Norge kan da også bli brukt som fleksibilitetsressurs i Europa.  

 

Trenger markedsmodeller
Systemfleksibiliteten finnes i dag i produksjonsanlegg, i lagringsanlegg og hos sluttkunder. Det mangler imidlertid markedsmodeller for å utløse denne. Jo mer sol og vind som knyttes til distribusjonsnettet, jo større variasjoner i produksjonen må forventes. Dette må balanseres ved å ta i bruk av fleksibilitet som allerede finnes, men som det tidligere ikke har vært behov for.

For å kunne etablere et optimalt kraftsystem, må nettselskapene først og fremst etablere et smart nett. Her må alle fremtidige produksjons- og fleksibilitetsressurser knyttes til den forbrukerfleksibiliteten som finnes i kundegrensesnittet. På denne måten kan man utsette nye investeringer i nett.

 

Fra passive til aktive kunder
Smarte nett gjør det mulig for kundene å endre sin adferd fra passiv til aktiv agering. Her kan kunden selv lage kundesentriske forretningsmodeller og gjennom egenproduksjon, lagring og forbrukerfleksibilitet bidra til stabilisering av fremtidens nett.

I et "smart nett" kan hvem som helst, hvor som helst i nettet, selge tjenester som er nødvendig for å stabilisere nettet. Smarte teknologier fører til at man kan lese av strømforbruk hos alle i sanntid. Man kan samle inn relevante data fra hvor som helst i nettet og bruke dataene til å drifte nettet. Dette vil skje på nye markedsplasser som vil bli etablert for å frigjøre systemfleksibiliteten i distribusjonsnettet. På disse markedsplassene er det ønskelig at man også kan handle med fleksibilitetsressurser som er lokalisert sentralt i vannkraftanlegg.

 

***

 

I neste artikkel skal vi på hvordan digitaliseringen endrer kundens adferd.

Kommentarer:

comments powered by Disqus