Ekstremværets år

2018 var året Sørlandet virkelig fikk testet seg mot noe av det mer ekstreme som været kan oppdrive på disse kanter.

Arkivfoto fra snøværet i januar 2018
Arkivfoto fra snøværet i januar 2018

I 2018 fikk Sørlandet virkelig kjenne på naturens krefter. Værtyper vi ikke hadde sett maken til preget samfunnet vårt på en måte vi ikke er vant til.

Er det tilfeldig med så mange hendelser på så kort tid, eller er det lokale konsekvenser av den globale oppvarmingen vi nå ser? Ingen kan si sikkert. 

Det vi kan si, er at vi i 2018 opplevdefem ekstreme værhendelser, alle mer voldsomme enn vi tideligere har sett hos oss. Fem hendelser som alle radikalt overgikk forventningene ut fra klimaet vi har vært vant til.

Høstflom 

Flommen høsten 2017 kom som et resultat av tre dager med intenst regn. Ved målestasjonen Mestad ved Mosby er det registrert nedbørsmålinger i 118 år. Aldri før på disse 118 år er det målt så mye nedbør som fra 30. september til 2. oktober 2017 (281 mm). Faktisk overgår denne nye rekorden den forrige med over 20 %.

Ekstra høye sjøtemperaturer utenfor kysten vår og i Atlanterhavet har bidro til å gjøre dette lavtrykk så vått som det ble. Spesielt rundt Tovdalselva ble det store ødeleggelser. Ved Drangsholt mistet mange huset sitt, og elva tok veien gjennom Boen bruk.

Enorme mengder våt snø

Været hadde flere prøvelser på lager. I januar falt det enorme mengder våt snø i et bredt belte litt innenfor Sørlandskysten. På Finsland har Meteorologisk institutt målt snøfall i 39 år. Aldri før i måleperioden har det falt mer snø de første 50 dager av året som i år (198 cm).

Og igjen ser vi at årets rekord langt overgår den forrige. Snøfallet kom med en serie av lavtrykk i oppsiktsvekkende lik bane. Været hang seg opp. Trær som falt gav store problemer for strømforsyning og transport på vei og bane, og skogbrukere mistet mye av sin fremtidige produksjon.

Hetebølge og rekordtemperaturer

Flere ekstreme værtyper sto for tur. Mai startet med en sterk hetebølge som ikke gav seg før juli var omme. Ved Torungen fyr utenfor Arendal er det registrert temperaturer i 123 år. I løpet av disse årene er det aldri målt like varmt vær fra mai til juli - på langt nær. 2018-årets varme bryter så kraftig med det historiske klimaet at det er vanskelig å tro.

Den direkte årsaken til varmen var et vedvarende høytrykk over Europa, som følge av en storstilt luftbølge som stagnerte. Igjen hang været seg opp. Perioden var også svært tørr, og sammen med økt fordampning fra varmen ble konsekvensene store både på Sørlandet og over store deler av Europa. Skogbranner herjet, kjernekraftverk mistet kjøling og bønder mistet avlinger.

Styrtregn og flom

September skulle bringe oss flere ekstreme værhendelser. Først ut var et voldsomt styrtregn i et avgrenset område rundt Kristiansand. På tre timer falt det 122 mm Meteorologisk Institutts målestasjon på Duekniben. Det er lite statistikk på timesvis nedbør, og i Kristiansand finnes det kun offisielle målinger fra 1984, med mye datahull. Men sammenliknet med de målingene som foreligger, overgår denne hendelsen kraftig det som tidligere er målt.

Målingen kvalifiserte til ny norgesrekord for nedbør på halvannen, to, tre og fire timer. Igjen beveget lavtrykket seg over et havområde med langt over normal sjøtemperatur, noe som gjorde lavtrykket ekstra fuktig. Mange kjellere ble oversvømt og veier ble stengt.

Stormen Knud

Den 21. september skulle vi på ny få kjenne vær vi tidligere ikke før har kjent hos oss. Stormen, som lenger øst fikk navnet Knud, ble sist i rekken av voldsomme værhendelser i året 2018.

Igjen hentet stormen energi fra de unormalt høye sjøtemperaturene i Atlanterhavet.

Nå var det vinden som knuste både trær og rekorder. Verken på Kjevik eller Lindesnes er det tidligere målt så kraftig vind i perioden det er målinger for, de siste 49 år ved Lindesnes, de siste 61 år ved Kjevik.

Kommunen var årvåken og advarte skoler og barnehager. Trær falt over både jernbane, veier, telefon- og kraftledninger.

En varmere verden

Disse fem ekstreme værhendelsene kommer i to av de fire varmeste årene globalt siden minst 1880. Hendelsene er også i tråd med scenariene for en varmere verden som vitenskapen tegner for oss:

  • mer vedvarende værtyper
  • kraftigere hetebølger
  • mer nedbør - både i volum og intensitet.

Om det er klimaendringene som nå viser seg frem for oss, eller kun tilfeldighetenes vanvittige spill er umulig å slå fast. Men selv hver for seg er hendelsene svært usannsynlige. Fem, i samme region og på ett år fremstår som nærmest uvirkelig.

Sørlandet fikk i løpet av 2018 testet seg mot noe av det mer ekstreme som været kan oppdrive på disse kanter. Mye ble taklet bra. Mye er lært. Mye kan og vil forbedres. Men året 2018 viste at vi tross alt tålte ganske mye vær, vi også.

ekstremvare-plott.jpg