Hør mer om hvordan europeisk grønn giv gir konsekvenser for Norge i vår podkast "Energi og teknologi" 

På tide å elektrifisere industrien

Vi må slutte og lure oss selv. El-biler, el-ferger, sykling, biogass og gjenvinning er bra, men Norge når ikke klimamålene uten en omfattende elektrifisering av prosessindustrien. Det får vi ikke til uten å ta kraften i bruk. Ikke bare i ord, men i handling.

Illustrasjonsfoto: Glencore Nikkelverk i Kristiansand. Foto: Anders Martinsen
Illustrasjonsfoto: Glencore Nikkelverk i Kristiansand. Foto: Anders Martinsen

I de energipolitiske debattene hører vi ofte at vannkraften vår først og fremst må brukes til å bygge ny, grønn industri. Det er det ingen uenighet om. Men samtidig bør vi starte med å elektrifisere den industrien vi faktisk har. Her er Yaras nye initiativ for å elektrifisere amoniakkproduksjonen på Herøya et veldig godt eksempel.

Under Statnetts Høstkonferanse var Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen befriende klar: - For at Norge og industrien generelt skal bli klimanøytrale, må prosessindustrien bli det først, påpekte Lier-Hansen.

Landbasert industri er fortsatt Norges nest største utslippskilde

Selv om industriutslippene har gått kraftig ned siden 1990 er landbasert industri fortsatt Norges nest største utslippskilde, bare slått av offshore olje- og gassutvinning.  Ifølge en NVE-rapport fra juni i fjor tilsvarer industriutslippene opp mot 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Næringene med størst utslipp er kjemisk industri, mineralindustri, produsenter av aluminium og ferrolegeringer, oljeraffinerier og gassanlegg tilknyttet petroleumsnæringen.

Innenfor disse næringene er det 30 anlegg som står for det aller meste av utslippene, med et samlet utslipp på 11,4 millioner tonn i 2019. Men det er mulig å gjøre noe med det. I NVEs rapport heter det at bare ved å elektrifisere syv av disse industrianleggene kan vi kutte 2,3 millioner tonn CO2. Dette er om lag 5 prosent av Norges totale utslipp. Det motsvarer også halvparten av utslippene fra personbilparken.

Elektrifisering kan høres enkelt ut, men er det ikke. Full-elektrifisering vil påføre industrien ganske store kostnader, i tillegg til kostnadene ved forsterkning av kraftnettet. Dessuten vil vi trenge mer kraft. I et normalår er kraftoverskuddet vårt på om lag 10 TWh. Bare elektrifisering av de de syv anleggene NVE peker på, vil kreve om lag 12 TWh.

Det holder ikke å bare videreutvikle vannkraften

Om vi skal elektrifisere prosessindustrien, ha kraft nok til nye grønne virksomheter, som datasentre, batteriproduksjon og hydrogenproduksjon og i tillegg elektrifisere hele veitransporten, holder det ikke å bare videreutvikle vannkraften. Vindkraft på land vil få økt betydning. Vi ser det allerede. I 2019 var kraftproduksjonen på 147,6 TWh. NVE anslår at i 2020 vil den være på om lag 156 TWh, og denne veksten skyldes primært innfasing av vindkraft. NVE regner med et vindkraftinnslag på ca 18 TWh i løpet av 2023, med andre ord over 10 prosent av samlet kraftproduksjon.

Hvor mye ekstra kraft vi trenger for videre og fullstendig elektrifisering av Norge, vet ingen helt nøyaktig i dag. Anslagene varierer fordi ingen vet hvor stor etterspørselen blir om 10, 15 eller 20 år. Det handler ikke bare om å erstatte dagens bruk av fossile brensler, men også om hvor stor etterspørselen fra nye grønne virksomheter vil utgjøre. I dette lange perspektivet vil vi helt sikkert trenge en omfattende utbygging av vannkraft, solenergi og havvind.

Vi trenger utbygging av vannkraft, solenergi og havvind

Det er mange og løfterike initiativer og store prosjekter på beddingen innen områder som batteriproduksjon, hydrogen og havvind, både i Norge og ellers i Europa. Samtidig må vi ikke overse klimaløsninger som vi kan realisere i et raskere tempo. Norge er verdensledende i å støtte utvikling av en utslippsfri personbiltrafikk. Med våre fornybare kraftressurser kan vi ganske raskt bli verdensledende også i fullelektrifisering av prosessindustrien.

Elektrifisering av prosessindustrien og økende kraftproduksjon krever betydelige investeringer i industrien og i kraftbransjen. Endringene i vannkraftbeskatningen gjør det lettere for kraftbransjen å løse sin del av oppgaven. Men skal prosessindustrien gjennomføre en omfattende og kostnadskrevende elektrifisering trenger den incentiver og direkte statlig støtte til å gjøre det, slik Yara nå ber om for å elektrifisere Yara Herøya.

Dette handler om å konkretisere det alle vil. Å ta kraften i bruk. Så fort som mulig.