Hør siste episode i vår podkastserie, der vi spør om hvor mye ny fornybar energipolitikk vi får med den nye regjeringen? 

Grønt industri-EM går nå

EM i grønn industri er godt i gang, men Norge sliter i de innledende rundene. Til tross for at vi er godt trent og har noen av verdens beste fornybarspillere, fremstår konkurrentene som mer offensive og bedre forberedt. Nå må tempoet og ambisjonene opp dersom vi skal hevde oss i mesterskapet.

Historisk satsing på ny, grønn industri

Parallelt med at fotball-EM er sparket i gang i 11 europeiske land, har EU og våre nærmeste handelspartnere startet en historisk satsing på ny, grønn industri. Ledet an av EUs Green Deal, legges det nå tallfestede og ambisiøse planer for å vinne kampen om fremtidens industrimarkeder. I Nord-Sverige er man godt i gang med byggingen av den gigantiske batterifabrikken Northvolt. I Danmark har politikerne vedtatt å bygge to gigantiske energiøyer for vindkraft og i Tyskland har de besluttet den mest ambisiøse hydrogensatsingen i Europa med investeringer på 9 milliarder euro, hvor 2 milliarder euro er dedikert til importkjeder for hydrogen fra naboland, som Norden.

Også i Norge skjer det gledelig mye innen etablering av ny, grønn industri. Antallet og nivået på aktørene som har meldt sin interesse for havvindprosjektene på Utsira og Sørlige Nordsjøen taler sitt tydelige språk. Det samme gjør planene om å etablere tusenvis av arbeidsplasser innen CCS, og batteri-, hydrogen- og ammoniakkproduksjon basert på ren norsk vannkraft. Agder Energi er industriell partner innen både havvind i Nordsjøen og batterifabrikken Morrow i Arendal, og vi ser på muligheten for hydrogenproduksjon i regionen vår.

Regjeringens nye energimelding tegner også ambisiøse planer for hvordan Norge kan bruke våre energiressurser til å kutte klimautslipp og skape fremtidens arbeidsplasser. Meldingen har gode analyser og ambisjoner, men er for lite konkret og tempoet for lavt.

Unike muligheter i det grønne industrimesterskapet

Norge har i utgangspunktet unike muligheter til å hevde seg i det grønne industrimesterskapet, og med det etablere sårt tiltrengt eksportindustri og nye arbeidsplasser. Norge har med vannkraften og vindkraft til havs to av de beste spillerne i fremtidens fornybare energisystem. Vannkraften er dessuten en unik «playmaker» gjennom å være balansekraften Europa trenger når de uregulerbare vind- og solkraftverkene ikke produserer nok kraft.

Norge har Europas beste kraftsystem. Der andre må investere enorme summer i å bygge om sine kraftsystemer når de skal gå fra fossil til fornybar energi, har vi gjort de fleste av disse investeringene for lenge siden. Det gir norske industribedrifter en konkurransefordel, både fordi vi har et forsprang i tid og fordi europeiske konkurrenter vil ha høyere kostnader både for kraften og driften av kraftsystemet.

Norge står på sidelinjen mens motstanderne angriper

Det meste ligger med andre ord til rette for å sette ballen i mål, men inntrykket er at Norge står på sidelinjen og diskuterer taktikk mens motstanderne angriper.

Regjeringen har bedt et hurtigarbeidende utvalg utrede hvordan utbyggingen av kraftnettet kan skje raskere og mer effektivt. Det er veldig bra, men jeg er redd vi må jobbe enda raskere enn de avsatte 12 månedene utvalget har på seg.

Et forslag som raskt vil kunne sende Norge i angrep er å lage et nytt virkemiddel for å fremskynde utviklingen av industriområder for grønn industri. Statlige Siva kan få i oppdrag å klargjøre industriområder, inkludert anleggsbidrag og nødvendige investeringer for å klargjøre tomtene. Slik kan staten avlaste risiko og gjør Norge mer attraktivt som vertskapsnasjon for ny industri.

Havvind vies mye plass i energimeldingen, og regjeringen har mange gode og kloke forslag til hvordan Norge kan ta en ledende posisjon i et marked EU-kommisjonen mener at kommer til å være 25 ganger større i 2050 enn i dag. Norges ambisjoner og tempo bør likevel økes. Særlig tatt i betraktning at Norge har en verdensledende leverandørindustri med 50 års erfaring fra offshore olje og gass – og de mulighetene som ligger for nye arbeidsplasser og verdiskaping innen havvind. Myndighetene kan raskt bidra gjennom å doble utlysningen av areal på Sørlige Nordsjø II fra 3 til 6 GW, raskere etablere en forutsigbar plan for utlysning av nye havvindarealer, og velge en hybrid nettløsning for mer effektiv utbygging. Ikke minst kan man konkretisere planene for utviklingen av leverandørindustrien og nødvendig infrastruktur med utbygging av knutepunkter for sammenstilling av vindmøllene og store havneområder for utskiping, slik danskene allerede har i Esbjerg.

Det haster med planlegging og bygging

For hydrogen vil også infrastruktur knyttet til havneanlegg og transport være avgjørende, og det haster å komme i gang med planlegging og bygging. Næringen og myndighetene bør ha en ambisjon om å bli Tysklands viktigste partner på grønn hydrogen produsert på vannkraft, ikke bare på blå hydrogen produsert på gass fra Nordsjøen. Markedet, de naturgitte forholdene og rammebetingelsene ligger allerede til rette, men her må Norge melde seg på overfor tyske politikere og industribyggere.

Det er nå det grønne industrimesterskapet går. Da må tempoet og gjennomføringsevnen vår opp om vi skal hevde oss i konkurransene vi har alle forutsetninger for å vinne.