Et nytt energimarked post korona

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Hvordan vil korona-pandemien påvirke det som på engelsk kalles «The Energy Transition», overgangen fra dagens energisystem til et system hovedsakelig basert på fornybar energi, muliggjort av ny teknologi og digitale løsninger? Kanskje er pandemien det vippepunktet som gjør at energimarkedene aldri blir som før.

Maria Moræus Hanssen



 

Vårens Agder Energi-konferanse, som skulle samle industriledere og bransjefolk fra inn- og utland, hadde nettopp vippepunkt som tema. Viruset COVID-19 kom som et av disse vippepunktene og avlyste det meste, også konferansen. Men kanskje blir pandemien et vippepunkt som i det lange bildet gjør at heller ikke energibransjen blir den samme.

COVID-19 og koronakrisen kan ha fremskyndet peak oljeetterspørsel (ref. BPs Bernard Looney´s intervju med FT 13. mai) og gi et annet forløp i energitransformasjonen enn vi ellers ville hatt.

Kanskje fremprovoserer korona-krisen en ny konsolideringsbølge og en restrukturering som involverer både kraftselskapene og olje- og gasselskapene.

Det er ikke lenger kontroversielt å mene at fremtidens energisystem hovedsakelig vil være basert på fornybar energi. Det vanskelige temaet er hvor lenge og i hvilken grad vår industrialiserte verden fortsatt vil være fullstendig avhengig av kull, olje og naturgass.
Spesielt krevende er diskusjonen om dette i Norge. Rundt 200 000 nordmenn jobber i oljeindustrien og relatert virksomhet. For mange oppleves energitransformasjonen som en trussel mot arbeidsplasser og norsk velferd.

I Norge har vi nå for eksempel en diskusjon om hvorvidt statlige økonomiske hjelpepakker bør rettes mot fornybarindustrien og aktivt brukes til å stimulere en omstilling av norsk leverandørindustri, eller om det beste tiltaket er en lemping av oljeskattesystemet for å sikre fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel. Hvilken av de to strategiene som vil være mest hensiktsmessig er avhengig av hvor fort omstillingen til lavkarbonsamfunnet faktisk går fremover.

I 2014 begynte jeg i franske Gas de France Suez (GDF Suez). Året etter skiftet vi navn til ENGIE. Det reflekterte en strategisk omlegging av selskapet fra å være en stor global kraftprodusent og distributør av naturgass til å bli en internasjonal leder i energitransformasjonen, og etter hvert mot nullutslippssamfunnet. Under Isabelle Kochers ledelse solgte vi ENGIEs oppstrøms olje- og gasselskap, vi besluttet å gå ut av all kullbasert kraftproduksjon og investerte tungt i fornybar energi og nedstrøms energitjenester. Mellom 2016 og 2018 ble det solgt virksomhet og reinvestert for 150 milliarder kroner. I 2019 annonserte ENGIEs ledelse en ny ambisiøs reinvesteringsplan på ytterligere 120 milliarder kroner.

ENGIE er fortsatt verdens største private kraftprodusent. Men Isabelle Kochers langsiktige ambisjon var å posisjonere selskapet som en ledende tjeneste- og teknologileverandør innenfor energitransformasjon og energieffektivisering. Kundene skulle primært være andre konsern, urbane sentre og byer som hun mente ville gå foran i omstillingen mot nullutslippssamfunnet. Ingen enkel omstilling for et konsern som omsetter for 600 milliarder kroner i året og er vant med høy avkastning.

Ambisjonene kostet Kocher jobben. En av grunnene til at hun februar 2020 ikke fikk fornyet tillitt av styret var ganske sikkert at selskapet ikke fikk den økonomiske utviklingen aksjonærene hadde håpet på. Kocher var visjonær og ambisiøs og gikk kanskje for fort frem, ikke bare for styret - men også i forhold til selve tempoet i energiomstillingen.

I mai 2018 byttet den norske energikjempen navn fra Statoil til Equinor. De tre årene som hadde gått siden ENGIEs navnebytte var sterkt preget av klimautfordringen og energitransformasjonen. Men likevel ble Equinor-skiftet oppfattet som kontroversielt i mange kretser.

Utfordringen var da som nå at diskusjonen ofte blir for eller mot klimatrusselen, for eller mot olje og gass, eller for eller mot energitransformasjonen, istedenfor at man diskuterer hvordan man kan lykkes med en styrt, gradvis omlegging.

Equinor har valgt å satse offensivt på fornybar energi samtidig som man fortsatt har ambisjoner om å vokse som olje- og gasselskap. I de neste fire årene skal Equinor investere opp mot 80 milliarder kroner i fornybar energi og innen 2024 har selskapet sagt at 25 prosent av investeringene skal være rettet mot fornybar.

Selskapets største nye satsningsområde er offshore vind. Det har fått med seg mye av norsk leverandørindustri, og det lanseres i disse dager nasjonale planer for hvordan Norge skal bli ledende på offshore vind. Samtidig, men i noen mindre grad, satses det i Norge på hydrogen, som børsvinneren NEL Hydrogen for eksempel, og CCS, eksemplifisert med Northern Lights-prosjektet som Equinor opererer. På toppen kommer en storstilt ambisjon om elektrifisering av norsk sokkel. Dette kan bli viktig for at norsk oljeindustri skal beholde sin «licence to operate».

Det jeg savner i den norske debatten er de elementene Isabelle Kocher så ivrig promoterte i ENGIE; energitjenester, energieffektivisering, digitalisering, teknologi, intelligente byer og bygg og desentrale løsninger. Den industrielle og politiske oppmerksomheten rettes stort sett mot sentraliserte oppstrøms løsninger og elektrisitetsproduksjon. Vi vil erstatte norsk olje- og gassindustri med noe som ligner. Forskjellen er at plattformer skal bli vindmøller, og at produksjonen skal bli mer fornybar.

Men egentlig blir det bare mer av det gamle.

Et virkelig ambisiøst selskap bør også vende oppmerksomheten nedstrøms, mot de energiselskapene som på engelsk kalles «utilities».

Gjennom industrielle allianser eller sammenslåing kan man bygge integrerte energiselskap som jobber med energitransformasjonen hele veien fra kraftgenerering til sluttbrukerkundene. Som kan trekker veksler på mulighetene som ligger i å forstå og jobbe langs hele verdikjeden avhengig av når vekst og utvikling vil komme. Slik kan man også ruste seg mot usikkerheten og risikoen knyttet til selve tempoet i energitransformasjonen, - og svingningene i oljepris, - og bli en vinner i det nye energimarkedet.