Klikk deg inn og hør en HELT ny podkast med tittel "Fornybar + hydrogen = sant?" i vår podkastserie "ENERGI OG TEKNOLOGI"! 

Det er ikke bare kraftbransjen som taper på nullpriser

Mandag 6. juli vil bli stående som en merkedag i det norske kraftmarkedet. Mellom klokken fire og fem om morgenen fikk vi for første gang negative priser i spotmarkedet – produsentene måtte betale for å levere strøm inn på nettet. Nå var prisene raskt over i pluss, men bare så vidt. Med det fortsatte en utvikling vi har sett i hele det uvanlige året 2020, med ekstremt lave kraftpriser.

Nomelandsdammen, foto: Agder Energi
Nomelandsdammen, foto: Agder Energi

Snittprisen på den nordiske kraftbørsen Nord Pool for hele juli måned ble den laveste som er registrert noen gang [2,51 øre/kWh]. I Sør-Norge var prisen enda lavere med rekordnoteringen 1,51 øre/kWh. Fremtidsprisene for kraft indikerer også lave priser flere måneder fremover. Selv om prisene har steget noe i høst, vil selv en tyvedobling fra sommerens bunnivå bety lavere priser enn høsten i fjor, da prisnivået var i overkant av 35 øre/kWh.

Forbrukerne klager selvsagt ikke over lave strømregninger. På den annen side kan det skape bekymringer nettopp for forbrukerne, når kraftbransjens mulighet til å betale ut utbytte til stat og kommune svekkes som følge av lave priser. Samtidig svekkes kraftbransjens mulighet til å bidra til ny verdiskaping og etablering av nye arbeidsplasser basert på vannkraften og vannkraftkompetansen.

Hvorfor ble det slik?

Årsakene til de lave prisene dette året er sammensatte. En mild og forblåst vinter ble fulgt av koronapandemien, som ga lavere forbruk. Store snømengder i fjellet har fylt opp vannmagasinene til randen, samtidig som overføringskapasiteten til nabolandene har vært begrenset. Det er imidlertid viktig å understreke at hovedforklaringen på at gjennomsnittlig kraftpris for 2020 ligger an til å bli omkring 10 EUR/MWh i år, mot "normalt" omkring 30 EUR/MWh, er de enorme snømengdene vi fikk i vinter. Effekten av begrensninger i overføringskapasiteten er til sammenligning i størrelsesorden 1 EUR/MWh lavere pris enn med "normale" begrensninger i overføringskapasiteten.

Varierende nedbørsmengder er et grunnleggende trekk ved norsk kraftforsyning og naturligvis ingen nyhet. Men nettopp i et væravhengig kraftsystem er det viktig å kunne utveksle kraft med nabolandene. Det bidrar til å utjevne prisene. NVE har i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2018 vist hvordan utveksling av kraft bidrar til å gi litt lavere kraftpriser i tørrår da vi vanligvis har høye kraftpriser, mens i våtår, som i år, bidrar kraftutvekslingen til mindre priskollaps og mindre flom.

Kraftutveksling bidrar slik til effektiv ressursutnyttelse og forutsigbarhet både for produsenter og forbrukere i industri og husholdning. På enkelte tidspunkt i juni lå prisen i Sør-Norge rundt 1,5 euro/MWh, mens den samtidig lå helt opp mot 200 euro/MWh i Sverige. Det er samfunnsøkonomisk uheldig, og heller ikke bra for klimaet, når manglende overføringskapasitet tvinger svenskene til å sette i gang dyre, oljefyrte reservekraftverk for å dekke etterspørselen.

Effekt på resultater

Nå ser vi konsekvensene av ekstremt lave kraftpriser. Resultatene for norske kraftselskaper i andre kvartal er jevnt over langt svakere enn tidligere. Og når det ligger an til lave priser også i tiden fremover, vil dette også prege resultatene for resten av året.

Dette går ut over evnen til å betale utbytte til stat og kommune. For eksempel venter Oslo kommune, som stor eier i Hafslund E-CO, å gå glipp av 750 millioner utbyttekroner som følge av de lave prisene. Også i Agder Energi må vi kutte kraftig i kostnadene, og eierkommunene må belage seg på lavere utbytter fremover.

Dette vil flere kommuner over hele landet dessverre få erfare. Samlet betalte kraftnæringen ut 15 milliarder kroner i utbytte i 2018.

Hva kan vi lære av dette?

Først og fremst medfører de lave prisene et mindre bidrag til det offentliges velferdsproduksjon. Det svekker imidlertid også fornybarnæringens evne til å utvikle seg, fornye produksjonsanleggene og skape de nye tjenestene og produktene som trengs i et stadig mer elektrisk samfunn.

Når vi skal fase ut fossil energibruk i stor skala, trengs elektrifiseringsløsningene for transport, industri og annet næringsliv i stor skala. For å få til det trengs lønnsomme bedrifter som kan erstatte de arbeidsplassene og den høye verdiskapingen som petroleumsnæringen tradisjonelt har stått for i Norge.

Fremskrivninger av kraftbalansen for Norge og Norden viser et betydelig kraftoverskudd. Dagens situasjon kan derfor bli mer vanlig i årene fremover. Når kraften nesten må gis bort, svekkes kraftbransjens mulighet til å bidra. Det er derfor ikke bare kraftbransjen, men samfunnet som helhet, som taper på nullpriser.

Av Lars Erik Omland, Leder Markedsanalyse Agder Energi og Harald Vengen, Seniorrådgiver Samfunnskontakt, Agder Energi