Energikilder

Mens energikilder som kull, olje, kjernekraft og naturgass en dag vil ta slutt, finnes det en rekke fornybare energikilder.

I Kristiansand er det lagt kilometervis med fjernvarmerør. Her fra arbeidet i Kvadraturen, hvor fjernvarmen ble lagt under andre rør.   Fjernvarmerør på jernbaneområdet i Kristiansand.   Gassanlegget på Brennevinsmyra i Mandal. Metangassen brukes til oppvarming.   Et solcellepanel på veggen kan for eksempel produsere strøm til hytta.

Fjernvarme Et fjernvarmeanlegg er i utgangspunktet et distribusjonsanlegg for oppvarmet vann i rørnett nedgravd i bakken. Vannet sendes fra en energisentral basert på biobrensel, industriell overskuddsvarme, naturgass, olje eller strøm. I varmeveksleren varmes vannet, som skal sirkulere i gulvvarmesystemer og radiatorer opp, på samme måte som det varmes opp i en lokal el- eller oljekjele. Varmeforbruket måles og registreres på samme måte som elektrisitetsforbruket, i kilowattimer (kWh).

Agder Energi utvikler og bygger ut fjernvarme og fjernkjøling på Agder, og har betydelige vekstplaner for de kommende årene. Anleggene i Kristiansand omfatter biosentral, fjernvarme og fjernkjøling og har vært i drift i flere år.

Agder Energi leverer blant annet varmen til byens gågate. Det er vedtatt utbygd anlegg for fjernvarme og kjøling i Arendal, samt for fjernvarme i Risør. Avtaler er også inngått om levering av energi både i Arendal og Risør. I Mandal er et mindre fjernvarmeanlegg i drift.

De nærmeste årene har Agder Energi planer for investering i størrelsesorden 90 millioner kroner. Agder Energi produserer fjernvarme av biobrensel ved Gimlemoen i Kristiansand. Vannet varmes i en varmesentral og forsyner deretter Høgskolen i Agder, Presteheia, deler av Lund og Elvebredden Øst med fjernvarme. Hos mottaker er det bygd en undersentral, som overfører varmeenergien fra fjernvarmen til byggets distribusjonssystem.

I Kristiansand produseres det varme vannet til fjernvarmeanlegget ved Falconbridge ved hjelp av spillvarme. Kun ti prosent av energien går tapt under transporten.

Deponigassanlegg Agder Energi utvikler varme til lokal industri i Mandal gjennom deponigassanlegget på Brennevinsmyra. Metangass, som dannes ved nedbryting av organisk materiale, ledes i rør til gassbrønner. Et styringsanlegg sørger for kontroll av gassen, og for at den distribueres til industrien i Mandal. Gassen benyttes til oppvarming. Gassanlegget på Brennevinsmyra vokser, og anlegget vil trolig ha nok gass i cirka 50 år fremover.

Naturgass Naturgass forekommer i gassfelt blant annet i Nordsjøen. Gassen, i all hovedsak metan, gjøres flytende ved sterk nedkjøling, eventuelt også trykkøkning. Fraktes gjerne på skip, men kan også transporteres til kundene i spesielle tankbiler. Agder Energi har stiftet selskapet Naturgass Sør, i samarbeid med Statoil. Den flytende gassen selskapet skal distribuere (Liquified Natural Gas -LNG) er nedkjølt naturgass. Gassen må normalt kjøles ned til cirka - 262°C, for å holde seg flytende ved normalt trykk. I første rekke er det ferger, supplybåter, busser og større industrikunder som har tilstrekkelig stort behov for gass til at det er aktuelt å benytte LNG.

Solenergi Solens energi forandres til varme eller elektrisk energi. I Norge gir solen 1 500 ganger mer energi enn dagens energibruk. Vi utnytter solenergien ved hjelp av solceller. De gir energi til avsidesliggende hytter, hus og tekniske anlegg. Med 100 000 installasjoner har Norge flere solcelleanlegg per innbygger enn noe annet land i verden. Over 2 000 fyrlykter langs kysten går også på solceller. Å bruke solceller for å produsere elektrisk strøm er foreløpig mest økonomisk på hytta, båten eller andre steder der en ikke kan overføre elektrisk energi gjennom en kabel.