Historien om Aust-Agder Energi

Austegdene var tidlig ute og satte Evenstadforssen i Froland i drift allerede i 1890. Les historien om Aust-Agder Energi.

Evenstad kraftstasjon ble satt i drift i 1904.   Det første styret i AAE: Foran fra venstre: Elling Øy, fylkesmann Hans Thomas Knudtzon og ingeniør Nils Haaheim. Bak: Aanund Longerak, Henrik Gauslaa og Stian Erichsen.   Høgefoss kraftverk med sine fem maskiner ble satt i drift i 1921.   Dynjanfossen kraftverk var det første AAE bygde i fjell.   Flom i kraftstasjonen på Rygene i 1953. Det tok tid å få i gang maskinene igjen!

Aust-Agder kraftverk (AAK) ble etablert som selskap i 1920 og kom i drift året etter. Da hadde fylket hatt private og kommunale kraftverk i over 20 år.

Ikke så rart at Aust-Agder var tidlig ute – fylket hadde flere fremsynte menn på elektrisitets-fronten. Gunnar Knudsen fra Saltrød holdt så tidlig som i 1869 foredrag om ”Det elektriske lys”. I 1885 fikk Knudsen i gang elektrisitetsverk i Skienskanalen. Dette var Norges første og eneste e-verk frem til Hammerfest fikk sitt i 1890.

Sam Eyde og Ragnvald Blakstad var to andre kjente personer som tidlig fikk stor betydning for kraftutbyggingen i Aust-Agder (det som da het Nedenes Amt). Blakstad kjøpte i 1890 Evenstadfossen i Froland og fikk bygd den første kraftstasjonen i fylket. Han sørget også for kraftledninger slik at Arendal by fikk strøm allerede tidlig på 1900-tallet.

Etter dette vokste det fram en rekke elektrisitetsverk spredt over hele fylket. Men det var først i 1919 det ble reelt snakk om ett stort kraftselskap for fylket – et selskap som skulle bringe elektrisiteten ut til alle folk i Aust-Agder.

1. juli 1921 var Høgefoss kraftstasjon ferdigbygd og Aust-Agder kraftverk (AAK) var i drift. Året etter ble Tobias Wilhelm Borthen utnevnt som administrerende direktør. Han var selskapets leder til andre verdenskrig var over.

I 1921 og 1922 ble det satt i gang en storstilt utbygging av linjenett. Totalt ble det strukket 748 kilometer linjer og montert 322 fordelings-transformatorer første driftsår. AAK fikk 5634 husholdnings-abonnenter og 24 bedriftskunder det første året.

AAK fikk føling med de harde 20-årene og den økonomiske situasjonen var dramatisk. Videre utbygging stoppet opp. I 1924 hadde selskapet gjeld på 28 millioner kroner, og selv om antall abonnenter økte, sank forbruket. Hver husholdning brukte for lite kraft og det ble jobbet for å øke strømforbruket.

Et av tiltakene som styret i AAK gikk inn for var å sette 3000 kroner til disposisjon for montering av stikkontakter for varmeapparater hos brukere som tegnet nytt abonnement på minst 500 W. Abonnenten måtte betale materiellet, men kraftverket dekket installasjonen.

Tidene ble bedre og abonnementstallet økte jevnt og trutt for AAK. Før 2. verdenskrig hadde selskapet 9000 husholdningsabonnenter og i løpet av krigen fikk selskapet ytterligere 2000. I 1951 – etter 30 års drift – hadde AAK kommet opp i 15.000 abonnenter.

I 1995 – før sammenslåingen med Arendal Kraftverk og den store fusjonen med KEV og VAE – leverte kraftverket strøm til rundt 44.300 husstander og rundt 5600 næringslivskunder i Aust-Agder.

Etter 2. verdenskrig kunne selskapet på nytt starte større utbygginger og fortsette mot målet: Strøm til alle. Det ble blant annet brukt over fem millioner kroner på å føre linjenettet ut til avsidesliggende bygder. 1950 ble et merkeår for Bykle da fikk innbyggerne her strøm for første gang. I 1954 hadde 99 prosent av fylkets innbyggere elektrisk kraft. I 1957 ble det sagt at hele fylket var elektrifisert.

Det begynte å gå godt for AAK og etter 1950 viste regnskapene overskudd.

Foruten utbygging av linjenett ble det etter krigen satt i gang bygging av kraftstasjoner, og selskapet overtok verk fra andre, mindre selskaper. Etter at AAK ble et interkommunalt selskap i 1964, ble flere kommunale e-verk en del av AAK, deriblant Lillesand, Grimstad og Tvedestrand. Selskapet var i positiv vekst.

Selv om gjennomgangsmelodien etter 2. verdenskrig stort sett var lystig, fikk selskapet enkelte problemer. Et av dem var strømmangel. Spesielt ille ble det etter tørkesommeren 1947. 1. januar 1948 var vannføringen under det halve av et normal år og abonnentene fikk ”svi” med utkoblinger både natt og dag.

15 år senere var det på ny stor strømmangel i fylket, men takket være etableringen av Østlandets samkjøringsnett kunne AAK kjøpe strøm. I 1963 ble det kjøpt 80 millioner kWh – to år tidligere var det AAK som leverte til Østlandet.

Et annet samarbeidstiltak var etableringen av I/S Øvre Otra, hvor AAK samarbeidet med KEV og Vestfold kraftselskap (VK). Samarbeidet og en avtale med Norsk Hydro førte til at Brokke kraftstasjon kunne settes i gang alt i 1964/65. Denne utbyggingen har fått svært stor betydning for landsdelen.

Neste store samarbeidsavtale var intensjonsavtalen mellom AAK og Arendal kommunale e-verk. I 1988 satte de to selskapene seg som mål at de skulle slås sammen i løpet av 1999. Fusjonen mellom de to var et faktum 1. juni 1999.

I 1992 gikk AAK sammen med VAE, KEV og Skiensfjordens kommunale kraftselskap og dannet Sørkraft (siden Interkraft). Dette ble gjort for å møte den stadig sterkere konkurransen etter at den nye energiloven ble innført 1. januar 1991. Monopoltiden var en saga blott.

Interkraft havarerte siden, men AAK tilpasset seg likevel godt 90-årenes konkurranse. Alt i 1985 ble det bestemt at selskapet skulle utvides til et energiverk og nytenkning omkring nye energiformer startet.

Neste steg var storfusjonen og i de 15 eierkommunene ble det heftige diskusjoner. Til slutt gav alle sin velsignelse til fusjonen, og Aust-Agder Energi (AAE) – som selskapet da het – fikk en eierandel på 33,5 prosent i Agder Energi AS.